Spørsmål og svar om CO2-kompensasjon
Regjeringen vil for andre år på rad kutte kraftig i den viktige CO2-kompensasjonsordningen. Her finner du mer informasjon om denne ordningen og hvorfor den er så viktig for mange industribedrifter.
Hva er CO2-kompensasjon?
CO2-kompensasjonen kompenserer for at økte kvotepriser øker kraftprisene. CO2-kvoteprisen øker kraftprisene i Europa, som gjennom utenlandskablene smitter over på kraftprisene for norsk industri. Det betyr at CO2-kvoteprisen flytter kostnaden for kull- og gasskraft over på norsk industri som bruker utslippsfri vann- og vindkraft. CO2-kompensasjonen ble innført for å hindre karbonlekkasje, altså at bedrifter flagger ut eller utkonkurreres av land med høye utslipp og svak klimapolitikk.
CO2-kompensasjonen har ingenting med industriens egne utslipp å gjøre. Industriens egne utslipp er kvotepliktige og må reduseres i takt med kvotesystemet.
Hva er det regjeringen foreslår?
Regjeringen foreslår å svekke CO2-kompensasjonen. I statsbudsjettet for 2023 ble det innført et gulv på 200 kr som betyr at CO2-kompensasjonen bare gjelder for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kr. I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å nesten doble gulvet til 375 kr. Det vil koste kraftkrevende industri 2,4 milliarder kroner i året i tapt CO2-kompensasjon.
Industri Energi er i likhet med Hydro, Alcoa, Elkem, Finnfjord og flere andre industribedrifter svært kritisk til at regjeringens forslag om svekket CO2-kompensasjon.
Les også om Industri Energi sine reaksjoner på kuttet.
Blir ikke ordningen for dyr ellers?
Nei. Statens inntekter fra kvotesystemet er høyere enn utgiftene til CO2-kompensasjon. Frem mot 2030 vil staten ha over 630 milliarder kroner i inntekter fra kvotesystemet, samtidig som CO2-kompensasjonen ville kostet rundt 116 milliarder kroner uten gulv og 76 milliarder kroner med gulv på 375 kr. Les mer om det her.
Staten har inntekter fra kvotesystemet gjennom salg av klimakvoter og økt skatt og utbytte fra kraftselskapene som fremover vil være langt høyere enn utgiftene til CO2-kompensasjon. CO2-kompensasjonen er altså ikke en utgift, bare en tilbakeføring av en mindre andel av statens kvoteinntekter.
Skal ikke industrien betale for utslipp?
Jo, industrien er i kvotepliktig sektor og må ha kvoter på egne utslipp. CO2-kompensasjonen handler ikke om industriens egne utslipp, men om hvordan industrien påvirkes av andres utslipp. Økt kvotepris øker prisen på kull- og gasskraft i EU, som gjennom utenlandskablene smitter over på kraftprisene for norsk industri, selv om vi er selvforsynt med utslippsfri kraft.
Er karbonlekkasje egentlig et problem?
Ja, åpenbart. Siden kvotesystemet ble innført er over en tredjedel av EUs aluminiumsproduksjon forsvunnet. Av den gjenværende produksjonen er over halvparten stengt ned grunnet høye energipriser. Europa kan bli like avhengig av kinesisk aluminium, silisium, stål og batterier som de var av russisk gass.
Hvorfor stilles det ikke klimakrav knyttet til CO2-kompensasjonen?
Det er politikerne som må foreslå slike krav, det har de ikke gjort. Uansett er det viktig å få frem at CO2-kompensasjonen ikke handler om industriens egne utslipp, men om økningen i kraftpris som følge av økte kvotepriser. Industrien må dekke en fjerdedel av merkostnaden selv.
