Regjeringen foreslår dramatisk kutt i den viktige CO2-kompensasjonsordningen

– Regjeringen svekker et av de viktigste rammevilkårene for norsk kraftforedlende industri. Stikk i strid med Hurdalsplattformen og fagre løfter om dialog, sier en provosert forbundsleder Frode Alfheim.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovte gjennom Hurdalsplattformen å «Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.» Likevel la regjeringen for ett år siden frem et forslag om å innføre et såkalt kvoteprisgulv, som innebærer at bedriftene som er berettiget støtte kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. Kuttet ble anslått til å være på hele 22 milliarder kroner fram mot 2030.

I budsjettforliket med SV forpliktet regjeringen seg til å gå i dialog med industrien om å utvikle CO2-kompensasjonsordningen. Denne forpliktelsen er ikke fulgt opp.

Tvert imot foreslår regjeringen i dag et nytt kraftig kutt i ordningen, der gulvet heves til 375 kroner.

Frykter kuttet vil ramme arbeidsplasser og viktige investeringer

– Med dette forslaget kutter regjeringen over 5 milliarder kroner i året til industrien. Dette er penger vi skulle brukt til å skape arbeidsplasser gjennom nye prosjekter og investeringer. Våre medlemmer jobber med å kutte klimautslipp og energiforbruk, men det frykter vi blir satt i spill med dette forslaget, sier Alfheim.

– Det er uvirkelig at regjeringen kan foreslå en så usammenhengende politikk for norsk kraftforedlende industri. Den igangsetter en kraftig nedskalering av CO2-kompensasjonsordningen, samtidig som den står helt uten en plan for hva som skjer etterpå, følger han opp.

Forbundsleder Frode Alfheim er provosert over at regjeringen igjen foreslår kraftige kutt i CO2-kompensasjonsordningen. Arkivfoto: Egil Brandsøy

Han viser til at ikke bare har EU en mye større ramme for CO2-kompensasjon enn hva regjeringen er villig til å bruke, men regjeringen har også valgt å holde Norge utenfor EUs Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). Når EU gradvis innfører CBAM, vil frikvotene og CO2-kompensasjonen på sikt også avvikles. CBAM vil føre til at import av aluminium, stål, sement og kraft fra land utenfor kvotesystemet ilegges en avgift som tilsvarer kvoteprisen i EU.

– Regjeringen legger opp til at vi skal ha dårligere rammevilkår enn våre konkurrenter både i og utenfor Europa. Det til tross for at vi bruker fornybar energi og er i verdenstoppen på å produsere med lave utslipp, sier Alfheim.

Skal kjempe for å beskytte ordningen

Forbundslederen er tydelig på at Industri Energi vil ta kampen for å beskytte ordningen:

– Vi sto i bresjen for å få CO2-kompensasjonsordningen da den ble etablert. Vi kjørte et knallhardt løp mot Solberg-regjeringen da den foreslo å kutte i ordningen i 2013. Vi kommer ikke til å akseptere at den svekkes, sier han og fortsetter:

– Vår oppfordring er at regjeringen umiddelbart setter i gang et arbeid med å få plass en slik dialog, slik at det går an å komme frem til en mye bedre løsning enn det som ligger i forslaget til statsbudsjett.

CO2-kompensasjonsordningen var helt avgjørende for at Hydro Husnes ble berget og kunne starte opp igjen for fullt, etter over ti år med halvert produksjon. Foto: Hydro

– Vi har ikke en eneste arbeidsplass å miste i norsk kraftforedlende industri, tvert imot jobber våre medlemmer dag og natt året rundt for å videreutvikle den. Det er klart vi har tenkt å gjøre alt vi kan for å få på plass en bedre og mer fremtidsretta politikk enn dette, slår han fast.

Regjeringen forteller bare halve sannheten

Regjeringen forsvarer kuttet med at ordningen vil bli dyrere frem mot 2030, som følge av økte priser på CO2-utslipp. I realiteten er dette bare halve sannheten, for også statens inntekter vil gå i taket, av nettopp samme årsak:

Oslo Economics har beregnet at statens merinntekter som følge av kvotesystemet vil være minst 632 milliarder i perioden 2021-2030. Utgiftene til CO2-kompensasjonsordningen utgjør bare 16 prosent av dette. Mesteparten av statens ekstra inntekter kommer som en konsekvens av at kvotesystemet gir økt strømpris, og dermed også økt utbytte og skatt fra kraftprodusentene.

– Det er uakseptabelt at staten skal håve inn ekstra inntekter og samtidig kutte kraftig i kompensasjonen til vår industri som bruker ren fornybar energi, sier Alfheim.

Staten håver inn på høyere strømpriser, som følge av at kvoteprisen for CO2 har steget. CO2-kompensasjonen er en ordning for å skjerme konkurranseutsatt industri mot deler av denne effekten. Foto: Statkraft

– CO2-kompensasjonsordningen er ikke en utgift, det er bare en tilbakeføring av en mindre andel av statens inntekter fra kvotesystemet. Dette har vært helt avgjørende for den kraftforedlende industrien, poengterer han.

Formålet er å hindre utflagging og tapte industriarbeidsplasser

Han forklarer at CO2-kompensasjonen ikke handler om industriens utslipp. Industrien er kvotepliktig og må betale for egne utslipp og redusere utslippene i takt med at utslippstaket senkes.

CO2-kompensasjonen handler om å kompensere deler av europeisk industri for økningen i kraftprisen som følge av økt kvotepris. Kvoteprisen øker kraftprisene i Europa, noe som smitter over på norske kraftpriser gjennom utenlandskablene. Kvoteprisen kan dermed øke kraftprisene i Norge selv om produksjonskostnadene for norsk kraft er uendret.

– Formålet med CO2-kompensasjonen er å hindre at industrien flagger ut eller taper markedsandeler til konkurrenter i land med høye utslipp og svak klimapolitikk, men det ser regjeringen ut til å ha glemt helt bort, sier Alfheim.

CO2-kompensasjonsordningen er en integrert del av EUs kvotesystem, men det er opp til hvert enkelt land å finansiere og praktisere ordningen.