– Alle må skjerpe seg

– Europa er i krig og vi er dypt inne i en alvorlig energikrise. Det stiller store krav til alle våre folkevalgte når de i høst skal vedta neste års statsbudsjett, sier forbundsleder Frode Alfheim.

6. oktober vil regjeringen presentere forslaget til neste års statsbudsjett. Innen den tid må et stort stykke arbeid gjøres ifølge forbundslederen.

– Dette er ikke tiden for smålige krangler eller et politisk spill for å skape forvirring og dårlige løsninger. Alle ansvarlige politikere må skjerpe seg og sørge for løsninger som er til det beste for oss alle, tordner Alfheim.

Det går mot en iskald vinter i Europa på mer enn en måte. Rasjonering av energi, inflasjon og økte renter rir kontinentet som en følge av Russlands aggressive opptreden.

– Putin sin energikrig mot Europa får stadig mer alvorlige ringvirkninger, derfor har både regjeringen og opposisjonen et utfordrende og tungt ansvar når de skal vedta den offentlige pengebruken for neste år, sier han.

Alfheim forstår at vi går mot et statsbudsjett som er langt trangere enn på mange år. Det hjelper lite å føre Norge inn en katastrofal spiral av renteøkninger og inflasjon.

– Problemene som de høye strømprisene medfører for husholdningene, og næringslivet, har vært på kartet det siste året. På samme tid er situasjonen mye verre i Europa. De er den klart største kunden av det våre medlemmer produserer. I tillegg må våre medlemmer både kunne fylle handlekurven og betjene stadig dyrere huslån, utdyper han.

Stortinget. Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023 legges frem 6. oktober 2022. Foto: Atle Espen Helgesen.

Alfheim minner om situasjonen under finanskrisen i 2009, da markedet i Europa falt bort og mange norske industribedrifter måtte kutte i sin produksjon.

– Regjeringen må nå levere innenlands tiltak mot høye strømpriser som kan virke både på kort og lang sikt. De må sørge for at Norge bidrar med energi fra norsk sokkel til Europa. Alle sammen påhviler dem et ansvar for å føre en finanspolitikk som i størst mulig grad ivaretar konkurranseevnen til norsk eksportindustri.

Sterkere tiltak

Alfheim forteller at Industri Energis krav til nasjonale tiltak mot høye strømpriser retter seg både mot husholdningene og næringslivet.

– Vi har krevd at det innføres en maks totalpris på strøm til husholdningene. Dette har regjeringen kommet et godt stykke i møte ved å forsterke strømstøtteordningen, men vi mener fremdeles at det eneste som kan gi folk en ekte trygghet inn i vinteren, er at det settes et tak på hva de skal betale per kilowattime. Dette taket kan for eksempel settes ved å si at alt over 70 øre per kilowattime dekkes av staten, sier han.

Krever hjelpepakke til næringslivet

Når det gjelder næringslivet er Alfheim klar på at regjeringen står overfor vanskelige veivalg, men at det er helt nødvendig med en første hjelpepakke nå:

– Dersom regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet legger frem en hjelpepakke bestående av bedre muligheter for fastprisavtaler, statlige lånegarantier for de som trenger hjelp til å komme over kneika, samt mye sterkere virkemidler for å investere i energieffektivisering, er vi et godt stykke på vei, slik bildet er per i dag, sier han.

Forbundsleder Frode Alfheim mener regjeringen må komme med en omfattende hjelpepakke. Foto: Egil Brandsøy.

Forbundslederen er samtidig tydelig på at regjeringen må være forberedt på å gjøre mer:

– Vi går inn i den kaldeste årstida med krig og en alvorlig energikrise hengende over oss, det betyr at regjeringen må følge utviklingen i næringslivet og på arbeidsmarkedet med argusøyne, hver eneste dag, og at de raskt må kunne legge frem en forsterket hjelpepakke, dersom situasjonen forverrer seg, sier han.

Alfheim mener kortsiktige tiltak mot de høye strømprisene har høy prioritet i budsjettarbeidet, men at det er minst like viktig å ikke glemme at vi også må gjøre en rekke langsiktige tiltak om vi skal komme oss ut av energikrisen.

Kraftbalansen og overføringsnettet må forbedres

– Putins energikrig har egentlig bare fremskyndet utfordringer både vi i Norge og Europa allerede stod overfor: når klimautslippene skal kuttes og samfunnet elektrifiseres, er det et stort behov for mer energiproduksjon og bedre overføringsnett, derfor må det gjøres kraftfulle tiltak for å bedre kraftbalansen, sier han og nevner fem konkrete krav fra Industri Energi til regjeringen:

  • Kraftbransjen må bruke de store overskuddene sine til å få fortgang på prosjekter som vil gi mer produksjon, inkludert oppgradering av eksisterende vannkraftproduksjon.
  • Havvindprosjekter må ha høyt fokus, slik at de kan realiseres så raskt som mulig.
  • NVE må gis økt tilskudd til å ansette flere saksbehandlere, slik at konsesjonssøknader kan behandles raskere og ikke bli stående fast i lange køer.
  • Overføringsnettet må planlegges og bygges ut i forkant av behov, heller enn å ligge på konstant etterskudd.
  • Det må prioriteres hva vi skal bruke krafta vår til. Produksjon av kryptovaluta og deler av datasenterindustrien må prioriteres bort, til fordel for prosjekter med større samfunnsnytte.

– De siste årene har vi hatt tett dialog med en rekke industriselskaper som er klare til å kutte utslipp, skape jobber og øke verdiskapningen, men som holdes tilbake av mangel på kraft og nett, slik kan vi rett og slett ikke ha det, slår Alfheim fast.

Forbundslederen trekker frem Equinor sitt Trollvind-prosjekt som et godt eksempel på hvordan energimangelen kan løses:

– Trollvind-prosjektet vil alene kunne produsere 4,3 TWh i året allerede i 2027. Lykkes vi med dette har vi fremskyndet havvindsatsingen, løst utfordringer ved å kutte utslipp fra Troll- og Osebergfeltene, samtidig som det blir kraft til overs som kan selges i Bergens-regionen. Slike prosjekter må vi ha fullt trykk på, slår han fast.

En video forbundet har laget om Trollvind-initiativet.

Ny grønn industriavtale med EU

Norge og EU jobber med planer om å inngå en grønn industriavtale under klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik i november.

Avtalen går ut på at norsk olje og gass skal spille en viktig rolle i det grønne skiftet i Europa, samtidig som samarbeidet skal styrkes på industriområder som batterier, mineraler, hydrogen, karbonfangst- og lagring og havvind.

– Energikrisen har feid all tvil til side om hvorvidt olje- og gassressursene fra norsk sokkel har sin rolle også på lang sikt i Europa. Vi er nå Europas viktigste leverandør av gass og den rollen må vi ta på alvor, sier Alfheim.

Forbundslederen er tydelig på at regjeringen derfor må legge til rette for høy leteaktivitet på norsk sokkel gjennom å utlyse 26. konsesjonsrunde og at det gjennomføres store TFO-runder, altså utlysing av leteområder som ligger nært eksisterende felt og infrastruktur på norsk sokkel.

 – Den særnorske debatten vi hadde om å fase ut olje- og gassproduksjonen vår er nå helt forduftet, det er fordi alle nå innser at ressursene våre ikke bare handler om penger, men også om trygghet for innbyggerne i Europa, forklarer han.

Oseberg-feltet. Foto: Øyvind Hagen / © Equinor.

Alfheim trekker også frem viktigheten av oljeskattepakken, som nå sørger for aktivitet i verkstedshallene langs hele kysten:

Oljeskattepakken var avgjørende for å holde i gang aktiviteten på norsk sokkel. Det skaper nå en trygghet i Europa for at vi også skal sette nye felter i produksjon fremover. Det absolutt viktigste er Wisting-feltet og det må vi ha full fremdrift på, slår han fast.