Kraft- og industriløft for Finnmark sikrer fremtiden for Melkøya

Forbundsleder Frode Alfheim er glad for at regjeringen presenterer planer om et kraft- og industriløft for Finnmark, som sikrer driften på Melkøya i Hammerfest til etter 2040. – Forlengelsen av levetiden til Melkøya-anlegget er godt nytt for Finnmark, for Norge og for Europa, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterer tirsdag planer for betydelig utbygging av mer kraft og nett i Finnmark. Hensikten er å få på plass mer kraft, enn det som kreves for å koble på Snøhvit Future. Slik skal regionen sitte igjen med en kraft- og nettsituasjon som forbedres, sammenlignet med i dag.

Det hører med til planene at selv om Melkøya nå skal elektrifiseres, så skal dagens gasskraftverk stå klart i reserve. Dette vil dermed kunne startes opp igjen ved behov.

– Kraftløftet for Finnmark vil bety mer kraft og mer nett i vårt nordligste fylke. Det er viktig for Norge, sier forbundsleder Frode Alfheim.

– Samtidig beholdes en beredskap mot økte strømpriser, gjennom at gasskraftverket skal stå også etter elektrifiseringen. Dette er godt nytt, og en klok mekanisme, legger Alfheim til.

– En viktig dag for både industriarbeidsplasser og klima

Snøhvit Future-prosjektet innebærer tiltak som både øker gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet og forlenger levetiden på Hammerfest LNG. I tillegg vil prosjektets omlegging til full drift med kraft fra nettet ved Hammerfest LNG redusere CO2-utslippene fra anlegget med 90 prosent, tilsvarende 850 000 tonn CO2 per år.

Statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Terje Lien Aasland og finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte sammen industri- og kraftløftet i Hammerfest. Foto: Geir Seljeseth

Hammerfest LNG på Melkøya er Finnmarks største industrianlegg og sysselsetter i dag 500 personer, samt bidrar med ringvirkninger tilsvarende til over 900 årsverk i regionen.

– Dette er en viktig dag for industribygging og arbeidsplasser i nord, og for klimaet. Vi legger til rette for at Hammerfest LNG kan opprettholdes til 2040 med alle de positive ringvirkningene det har i nord. Dette utløser det største, enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering og et stort kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt hvor vi som nasjon er helt avhengig av en sterk, sivil tilstedeværelse. Å legge til rette for industri og arbeidsplasser, samt en storsatsing på utbygging av nett og kraft, er å bygge landet for fremtiden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Sikkerhetspolitiske hensyn gir økt tempo i utbygging av nett

Regjeringen legger inn i kraftløftet at arbeidet med å bygge ny 420 kV-linje helt øst i Finnmark skal prioriteres. Den sikkerhetspolitiske situasjonen brukes for å underbygge at det skal gis gass i arbeidet for å få linjene på plass før 2032.

 – Prioriteringen av Finnmark, både når det kommer til nytt nett og ny kraftproduksjon, er sikkerhetspolitisk riktig og nødvendig. Dette er signaler verken Statnett eller andre aktører kan ignorere, sier Alfheim.

Spørsmål og svar om elektrifisering av Melkøya LNG

Hvorfor skal Melkøya elektrifiseres?

Melkøya LNG er et av Norges største punktutslipp og må betale både norsk CO2-avgift og kvotepris for utslippene. Med økende CO2-pris blir det for dyrt å fortsette som i dag. Med dagens drift har Melkøya LNG en levetid frem mot 2030. Med Snøhvit Future-prosjektet og elektrifisering vil anleggets levetid forlenges helt til 2050. Samtidig vil forsterkningen av strømnettet i Finnmark komme hele landsdelen til gode. For å elektrifisere Melkøya vil det bygges en ny kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest med 760 megawatt kapasitet. Her skal Melkøya bruke 360 megawatt mens mesteparten på 400 megawatt blir gjort tilgjengelig for resten av folk, industri og næringsliv i regionen.

Har vi nok kraft til å elektrifisere Melkøya?

Midt-Norge og Nord-Norge hadde et kraftoverskudd på 11 TWh i 2022 – dette overskuddet gikk i sin helhet til eksport. Den største utfordringen i Nord-Norge er mangel på kapasitet i strømnettet. Derfor har regjeringen skjøvet på elektrifisering fra 2028 til 2030, og lagt opp til en betydelig opprusting av strømnettet i Finnmark. Med bedre strømnett vil mer av overskuddskraften i Nord-Norge kunne brukes i Nord-Norge. Snøhvit Future er historiens største industriinvestering i Nord-Norge og vil bruke rundt en tredjedel av det kraftoverskuddet som i dag eksporteres. Kraftforbruket i Nord-Norge øker raskt og kraftoverskuddet vil bli spist opp før eller senere, uavhengig av Melkøya. Derfor er det behov for mer kraft og mer nett, uansett.

Skal elektrifisering av Melkøya bruke opp kapasiteten i strømnettet i Nord-Norge?

Nei. Statnett har reservert nettkapasitet 1150 MW nytt forbruk nord for Ofoten, hvorav Melkøya står for 360 MW. I tillegg er det søkt om ytterligere 300 MW nytt forbruk utover de 1150 som er reservert. Det viser bare at det er behov for mye mer kraft og nett, uavhengig av Melkøya. Med elektrifisering av Melkøya vil det bygges en ny linje fra Skaidi til Hammerfest, og Melkøya skal bruke under halvparten av kapasiteten på 760 MW. I tillegg har regjeringen utsatt elektrifisering av Melkøya fra 2028 til 2030, og lagt opp til storstilt utbygging av strømnettet til Øst-Finnmark.

Vil ikke elektrifisering bare flytte utslippene ut av landet?

Nei, fordi 98 % av norsk olje og gass eksporteres til EU som er underlagt akkurat de samme klimamålene og virkemidlene som Norge. EU og Norge har felles gjennomføring av klimamålene med et kvotesystem som setter tak på utslipp, og taket vil senkes årlig slik at utslippene går ned totalt. For eksempel er Tyskland bundet av akkurat den samme CO2-kvoteprisen, akkurat det samme utslippstaket og et betydelig høyere klimamål enn Norge på 65 % kutt innen 2030, og derfor kan ikke Tyskland øke utslippene. Hele poenget med klimapolitikken er at utslippene skal fjernes der de er. Norge kutter norske utslipp og Tyskland kutter tyske utslipp.

Hvorfor ikke CO2-fangst på Melkøya?

Oljedirektoratet har utredet CO2-fangst på Melkøya og konkludert med at det blir dyrere enn elektrifisering. Selve CO2-fangstanlegget står bare for rundt 30 % av de forventede kostnadene, mens mesteparten av kostnadene skyldes at det blir svært krevende å integrere CO2-rensing i en allerede eksisterende og komplisert infrastruktur. Det ville også vært stor risiko for forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Dette er utfordringer som gjelder anlegget på Melkøya spesifikt, ikke CO2-fangst og -lagring generelt.