Energikommisjonens rapport bekrefter det Industri Energi har sagt for døve ører i årevis

Mer kraft. Mer nett. Så fort som mulig. Det er forbundsleder Frode Alfheims klare melding til kraftbransjen og politikerne etter at Energikommisjonen onsdag morgen presenterte sin rapport.

Energikommisjonen har gjennom det siste året jobbet med å vurdere norsk energipolitikk og utviklingen i kraftforsyningen frem mot 2030 og 2050.

Kortversjonen er denne:

  • strømforbruket forventes å øke med mellom 20 og 35 TWh innen 2030
  • det er ikke i nærheten av nok planlagte utbyggingsprosjekter for å imøtekomme behovet på kort sikt
  • mye av vannkraftproduksjonen er gammel og behøver minst 50 milliarder kroner i investeringer, bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå

– Energikommisjonen slår fast at mens strømforbruket vil øke mye, så er det alt for lite ny kraftproduksjon planlagt de nærmeste årene. Vi kan gå mot kraftunderskudd og det er en helt uakseptabel situasjon, tordner forbundsleder Frode Alfheim.

Han er likevel ikke overrasket over konklusjonen i rapporten.

– Energikommisjonen bekrefter det Industri Energi har sagt for døve ører i årevis: skal vi bruke mer strøm må vi produsere mer strøm. Nå som vi har fasiten på bordet er det bare for kraftselskapene å få spaden i jorda og for myndighetene å gjøre alt de kan for å tilrettelegge, sier Alfheim.

Sto alene i kampen mot utenlandskablene

Alfheim minner om at Industri Energi lenge, og gjennom skiftende regjeringer, advarte mot kraftbransjens iver etter å bygge utenlandskabler:

– Industri Energi har vært nesten alene om å advare mot utenlandskabler, krafteksport og markedsmekanismer. Samtidig har en unison front av politikerne, kraftbransjen, miljøorganisasjonene, kommunene og staten heiet frem nettopp nye utenlandskabler, krafteksport og markedsmekanismer.    

Frode Alfheim forventer at regjeringen følger opp energikommisjonens anbefalinger. Foto: Egil Brandsøy.

– Skiftende regjeringer med politikere fra SV til Frp har støttet politikken som ledet oss dit vi er nå. Resultatet av denne politikken er at vi betaler for en energikrise vi ikke har, og at strømprisen settes av gass vi ikke bruker, konstaterer han.

Vil ikke fornye gamle utenlandskabler

Om få år vil de to eldste utenlandskablene til Danmark som ble bygget på 1970-tallet være over sin tekniske levealder. Debatten om hvorvidt disse to skal erstattes med nye, har de siste ukene kommet til overflaten.

Energikommisjonen råder i sin rapport til at disse ikke fornyes, når de en gang tas ut av drift.

– Her er vi helt på linje med kommisjonen og forventer at regjeringen følger opp med å gi klar beskjed til Statnett om de to kablene ikke skal fornyes, sier Alfheim.

Han understreker at det regjeringsplattformen også har lovet en evaluering av eksisterende forbindelser, før det er aktuelt å diskutere nye.

Industrien bruker mye kraft, men trenger enda mer

Den kraftforedlende industrien bruker rundt 40 TWh strøm i året, eller en tredjedel av strømforbruket totalt. Bare de ti største industribedriftene står for en fjerdedel av strømforbruket i Norge. Skal industrien omstille seg kreves enda mer strøm.

Yara er en av industribedriftene som vil trenge mye mer strøm framover. Foto: Egil Brandsøy.

I Sør-Rogaland og Agder er det søkt om 3000 MW nytt forbruk, i all hovedsak til landindustrien. I nordre Nordland, Troms og Finnmark er det også søkt om 3000 MW nytt forbruk, i all hovedsak til ny industri. Til sammenligning vil elektrifisering av Melkøya kreve 360 MW, drøyt en tiendedel av det økte kraftbehovet i nord.

Noen av bedriftene som trenger tilgang på mer strøm er:

  • Yara har fabrikker på Herøya og i Glomfjord og er verdens største produsent av mineralgjødsel. Yaras nye ammoniakkfabrikk vil kreve 4 TWh i året – hvis den bygges i Norge. Ifølge Yara er rammebetingelsene bedre i USA.
  • Inovyn på Rafnes og Herøya har 320 ansatte og er Europas ledende produsent av PVC. Inovyn har søkt om 80 MW økt strømforbruk, tilsvarende 0,7 TWh i året. Men Inovyn har bare fått deler av kraftbehovet dekket. Skal hele anlegget over på strøm trenger de 2 til 4 TWh i året.
  • Kronos Titan i Fredrikstad har 170 ansatte og produserer titandioksid. I dag utgjør gass rundt 80 % av energiforbruket. Kronos Titan ønsker å elektrifisere sitt energibruk ved økt kapasitet på elektrokjel og til produksjon av hydrogen og meldte inn behov på 30 MW i økt effekt i 2018. Tilgang på mer kraft vil kanskje være realiserbart etter 2030.
  • I Hardanger har Boliden Odda og Tizir Titanium & Iron søkt om henholdsvis 100 og 50 MW i økt forbruk. Hele regionen har i dag et forbruk på 200 MW, og Boliden og Tizir alene vil dermed øke hele regionens kraftforbruk med 75 %.