Sætrevik påpeker at tanken om lokal sanksjonsrett ble avvist tidlig i forhandlingene, og da var det bare å finne skissene på en annen vei som gir dem vel så mye.

– Det å sitte igjen med lokal sanksjonsrett er ikke målet, men det å ha reelle lønnsforhandlinger er målet, sier han.

Den lokale lønnsdannelsen innenfor elektrokjemisk overenskomst har vært så ensidig nyttig for bedriftene at forbundet gikk til streik for å oppnå muligheten for lokal sanksjonsrett under hovedoppgjøret i 2022. Lokal sanksjonsrett gir muligheter for lokale aksjoner hvor produksjonen reduseres i bedriften og arbeiderne får lavere lønn.

Streiken førte til et toårs langt utredningsarbeid fra begge parter. Jan Haugen, leder for elektrokjemisk samarbeidskomite, bemerker at de var nødt til å se på problemstillingen med en litt annen vinkling enn det som var utgangspunktet i 2022.

– Vi er fornøyde med resultatet og med det nye verktøyet som de tillitsvalgte nå kan ta i bruk i lokale forhandlinger, sier han.

Lavere terskel for å utfordre forhandlingsresultatet

Sætrevik understreker at terskelen for å ta verktøyet i bruk er mye mindre.

– Det er ikke noe tap for våre medlemmer og for oss tillitsvalgte til å utfordre et forhandlingsresultat som vi kanskje ikke er fornøyd med, sier han.

Haugen forklarer at med lokal sanksjonsrett, så er en temporeduksjon mye mer krevende å håndtere for tillitsvalgte. Og lokal sanksjonsrett ville medført direkte økonomiske konsekvenser for de ansatte.

– Det er det ikke her. Det er ingen som går ned i lønn hvis vi bruker dette nye verktøyet, påpeker han.

Partene er forpliktet til å gjennomføre lokale forhandlinger på en god måte

De lokale forhandlingene vil utføres med bedriftsledelsen til stede, og de lokale partene får rett til bistand fra de sentrale organisasjonene.

Haugen forklarer det nye systemet:

– Først blir det gjort et forarbeid der vi går gjennom lønnsnivået i bedriften, samler inn og lager statistikk slik at vi kan følge med på utviklingen. Deretter går vi mye nøyere gjennom de fire kriteriene i forkant, sier han.

De fire kriteriene er bedriftens økonomi, bedriftens produktivitet. bedriftens fremtidsutsikter og bedriftens konkurranseevne.

Protokollen fra årets oppgjør nevner at dersom de fire kriteriene ikke følges, kan en tvist sendes inn til en ny lønnsnemnd som skal opprettes, for behandling.

– Det forplikter partene lokalt til å gjennomføre forhandlingene på en god måte, konstaterer Haugen.

Lønnsnemdas avgjørelse vil ha konsekvenser

Haugen forklarer at nemda vil bestå av to personer fra IE&FLT og to fra Norsk Industri, i tillegg til en objektiv leder som skal velges i fellesskap. Nemda skal gjennomgå tvister som eventuelt blir sendt inn.  

– Hvis vi i lokale forhandlinger ikke har klart å bli enige, kan vi tviste på det til nemda. Det er ikke bare saksgangen vi kan tviste på, men også på kriteriene og gjennomføringen av resultatet.

– Deretter vil nemnda da komme med en rådgivende avgjørelse for hva som er riktig vei videre, forklarer Haugen.

Han presiserer at hvis for eksempel en bedrift velger å ikke ta anbefalingen fra nemda til følge, så må bedriften gi en begrunnelse tilbake til nemda, og det medfører en risiko.

– Hvis de da tar feil, og det kan vi finne ut av neste år når vi ser hvor stort overskuddet har vært, da tar vi det tilbake til dem, og da vil det bli reaksjoner fra både IE&FLT sentralt og Norsk Industri sentralt. Jeg tror terskelen blir veldig høy for å ikke ta de anbefalingene som nemda kommer med da, sier Haugen.

– Dersom vi ser at det har blitt justert lønnsnivåer på feil grunnlag. Vil vi kreve det kompensert inn i årets lønnsoppgjør. Så utover det vi mener er rettferdig dette året, så legger vi på en prosent for fjorårets oppgjør, slår han fast.