Storstreiken i elektrokjemisk industri avsluttes – partene enige om løsning

Onsdag ettermiddag kom Industri Energi og Norsk Industri til enighet i konflikten på elektrokjemisk overenskomst. Den historiske streiken er dermed avsluttet etter ti dager.

Industri Energi gikk til streik med hovedkrav om å innføre lokal sanksjonsrett i de lokale lønnsforhandlingene. Dette som et verktøy for å sikre at det gjennomføres reelle forhandlinger i den enkelte bedrift. 

– Sammen med Norsk Industri har vi funnet en vei videre i hovedkravet. Vi skal nå samarbeide de to neste årene, frem mot hovedoppgjøret i 2024. Lokale parter skal utrede og vurdere om lokale sanksjonsmuligheter kan gjennomføres i den enkelte bedrift, sier forbundsleder Frode Alfheim, som ledet forhandlingene på vegne av Industri Energi. 

Styringsgruppen skal behandle lokale partsutredninger i tariffperioden, og herunder eventuelt foreslå endringer i overenskomstens bestemmelser.  

Dersom de lokale parter er enige om at det er mulig å gjennomføre forsvarlige lokale aksjoner, har Industri Energi og Norsk Industri til hensikt å tariffeste denne muligheten. 

Styringsgruppen skal ledes av forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, og administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Til syvende og sist er det Industri Energi og Norsk Industri som bestemmer hva som tas inn i overenskomsten.

Frode Alfheim og Stein-Lier Hansen da kravene ble overlevert helt i starten av forhandlingene i mai. Foto: Egil Brandsøy.

Elektrokjemisk overenskomst er en minstelønnsavtale, hvilket innebærer at forhandlingene nå fortsetter lokalt i hver enkelt bedrift. 

– Enigheten innebærer økning i lønns- og skifttillegg, samt flere andre gjennomslag, som vil danne et godt grunnlag inn i de lokale lønnsforhandlingene. Vi har forventninger om et svært godt resultat i de lokale forhandlingene, innen en industri som går med historisk høye overskudd om dagen, sier Alfheim. 

Stolt over gjennomføringen av streiken 

Frode Alfheim forteller at han er stolt over hvordan hele forbundet har jobbet med streiken: 

– Gjennom denne streiken har Industri Energi vist at vi, på vegne av samtlige industriarbeidere på avtalen, mener alvor med at vi skal utvikle elektrokjemisk overenskomst, sier han, og legger til: 

– Gjennom denne streiken har vi lært utrolig mye som organisasjon og vi har sett et samhold som aldri før. Jeg er ufattelig stolt av den jobben hele forbundet, med de tillitsvalgte i spissen, som har stått på for å sikre et bra resultat. 

Forhandlingsleder og forbundsleder Frode Alfheim er stolt over hvordan forbundet har stått på under streiken. Foto: Egil Brandsøy.

– Vi har for første gang fått erfaring med de lokale nedkjøringsavtalene våre, der produksjonen trappes gradvis ned ved konflikt. Dette har foregått på eksemplarisk vis, der partene lokalt har samarbeidet om å gjennomføre nedkjøringen, samtidig som vi er i konflikt. Det viser at vi er to parter som opptrer seriøst overfor hverandre, også i krevende tider. 

Lønnssatser, skifttillegg og feriepenger av sykepenger 

Minstelønnssatsen økes med 4,5 prosent til 202,13 kroner timen for en dagarbeider, gjeldende fra 1. september. Dette inkluderer et generelt tillegg på 4 kroner til alle. Det generelle tillegget gjøres gjeldende fra 1. april og vil bli justert for uketimetall for skiftordninger. 

Skifttilleggene økes med 4,5 prosent, gjeldende fra 1. juni. 

Den elektrokjemiske overenskomsten er en minstelønnsavtale, noe som innebærer at det også skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger. 

Ansatte i bedrifter som forskutterer sykepenger skal nå opptjene feriepenger i tilsvarende periode, med feriepengegrunnlag begrenset til det beløp som blir refundert i henhold til folketrygdloven. 

Industri Energi har også vært opptatt av å beskytte de ansattes matpause. Dette fant partene løsning på gjennom at ansatte som i tidsrommet for påbegynt til halvveis fullført matpause, nå har krav på full ny matpause, eventuelt skal det betales med ordinær timelønn.  

Overtidssatsene økes 

Satsene for overtidsarbeid økes med 4,5 prosent på både lav og høy sats (hvilken sats som gjelder, bestemmes når overtidsarbeidet utføres). På toppen av dette er det fremforhandlet en ekstraordinær økning på 6 kroner timer timen for lav sats og 3 kroner timen for høy sats. 

Partene er også enige om at dobbelskift er en belastning og skal kun benyttes når det er absolutt nødvendig. I slike tilfeller skal det heretter betales høy sats, uansett tidspunkt. 

Utvalg skal vurdere kompenserende tiltak for nattskift

Industri Energi har i årets hovedoppgjør på elektrokjemisk overenskomst vært opptatt av å ta opp helsemessige utfordringer knyttet til nattskift. Partene er enige om at nattskift skal unngås i den grad det er mulig, men at det innenfor bransjen ikke er mulig å unngå i helhet.

Svært mange av de ansatte innen bransjen jobber på skiftordninger som inkluderer nattskift. Nå skal et partssammensatt utvalg utrede mulighetene for å begrense bruken av nattskift, samt finne kompenserende tiltak. 

Sterkere vern for gravide 

Partene er enige om at gravide har krav på overflytting til annet arbeid i bedriften, dersom arbeidet er skadelig for fosteret eller arbeidstakeren, eller hvis graviditeten vanskeliggjør arbeidet. Gravide skal også fritas nattarbeid fra det tidspunktet de opplyser om graviditeten.  

Ved ansettelse skal nyansatte informeres om forhold i arbeidsmiljøet som kan være skadelig ved graviditet og amming, og om retten til overføring til annet arbeid hvis det er nødvendig. 

– Vernet for gravide har lenge vært for svakt i industrien, derfor er vi svært fornøyde med å ha fått gjennomslag for tiltak som skaper trygghet gjennom svangerskapet, sier Margun Sundve, hovedtillitsvalgt ved Hydro Karmøy og medlem av forhandlingsutvalget. 

Hun legger til at dette også vil være et viktig signal til kvinner som vurderer å ta jobb innen prosessindustrien.  

– Vi har alt for få kvinner i vår bransje, så jeg håper at dette vil bidra til å rekruttere flere, sier Sundve.  

Skal samarbeide mot utenforskap 

Industri Energi og Norsk Industri er enige om at partene lokalt skal jobbe med tiltak for at mennesker utenfor utdanning eller arbeidslivet skal få muligheter til å komme i arbeid. 

– Industrien har et ansvar for å gi eksempelvis langtidsarbeidsledige muligheter til å kvalifisere seg igjennom tiltak på arbeidsplasser, slår partene fast gjennom protokollen.