tirsdag 1. mars 2016
Industrien og lokalsamfunnene er helt avhengige av en sikker strømforsyning. Spesialrådgiver Geir Vollsæter i Industri Energi reagerer derfor på at regjeringens forslag om å skille nettselskap og kraftselskap uten at det er gjennomført økonomiske utredninger.
Kronikk av: Geir Vollsæter. Først publisert hos Distriktenes energiforening.
Industri Energi har 61 tusen medlemmer i industrien. Mange av de jobber i hjørnesteinsbedrifter som forbruker store mengder strøm. Hvordan kraftregimet reguleres og utvikles er derfor av stor betydning for våre medlemmer.
Kraftselskaper er svært viktig for økonomien i distriktene hvor våre medlemmer i all hovedsak bor. Likeledes er forsyningssikkerhet avgjørende for både lys i stua og for arbeidsplassene.
På høringen er et lovforslag om å skille kraftselskap fra nettselskap. Jeg skal ikke gå i detalj på hvordan, det har DEFO og mange andre redegjort for med større kunnskap og erfaring enn det jeg kan ta til torgs.
Forsyningssikkerheten må ivaretas
For oss er det av avgjørende betydning at forsyningssikkerheten ivaretas i enhver lovendring.
Den forslåtte lovendringen vil sentralisere kraftforsyningen i Norge. Kunnskap om lokalnett er ikke noe som gjøres fra skrivebordet og satellittbilder. Det er erfaringenefra beredskapsavdelinger og linjemontører som har gått langs kraft-traseer i kupert fjell og kystterreng med motorsag som vet hva forsyningssikkerhet er.
Ikke gjennomført en enste offentlig økonomisk utredning
Likeledes er reaksjonstiden fra brudd i nett oppdages til kraftmontører kan være på stedet, kritisk viktig. Det er godt grunnlag for å advare mot sentralisering og utsetting av kritiske system tjenester i forsyingsnettet. Erfaring og lokalkunnskap i Hordaland eller Troms kan ikke levers fra Oslo eller Litauen
Det er åpenbart at beslutningsgrunnlaget er svært ufullstendig. En hver ny regulering i kraftmarkedet medfører store økonomiske konsekvenser for sluttbrukere, kraftselskap og nettselskap. Jeg er derfor svært overrasket over at det ikke er gjennomført en eneste offentlig økonomisk utredning av de selskapsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av endringen de foreslår. Det er uansvarlig.
The road to hell is paved with good intentions
Mangelen på uhildet besluttningsgrunnlag øker konfliktene i samfunnet, mellom produsenter, sluttbrukere, næringen og myndighetene, og risikoen for svært uheldige indirekte konsekvenser. Ei heller gjennomføres det livssyklusanalyser for energi og klimatiltak. I motsetning til EU og USA som krever full utredningen av økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser for lovforslag som legges frem, så gjør Norge det motsatte.
Departementet refererer til en rapport fra PWC som ble bestilt av NVE. Den predikerer stordriftsfordeler og reduserte tariffer over lang tid i en svært sjablongmessig tilnærming. Rapporten har liten tillit hos kraftselskap. Vi ber om at beslutningsgrunnlaget for et hvert lovforslag blir gjenstand for uavhengige og tredjepartsverifiserte utredninger slik at konsekvenser blir kjent i forkant av høringer. Dette øker kvaliteten på, og tilliten til, høringsprosessen og lovvedtak.
Distriktsenergiverkene løfter regionen
Jeg har forstått det slik at ingen andre land har prøvd eller ønsker å skille de små kraft- og nettselskapene,men dette er etønske fra Regjeringen. Det er dermed ingen erfaring fra hvordan dette kan påvirke lokal og regional forsyningssikkerhet og ikke minst investeringer i fremtiden.
For over ti år siden løftet Lyse infrastruktur som gassrør, fjernvarme og bredbånd i Stavanger-regionen. Ballangen Kraft, en mye mindre aktør, men like viktig for sine sluttbrukere, har bygd ut fibernett til sine innbyggere og næringslivet. Vil Ballangen prioriteres i «Nord Norge Nett AS»?
Vil kryssubsidiering til livs
Regjeringen sier de vil kryssubsidering til livs med å kreve skille i kraft og nettselskap, selv for små kraft og nettselskaper.Paradoksalt nok så ønsker regjeringen og, via et nytt ett lovforslag, å la store kraftselskap eie utlandskabler. Kanskje prinsippet ikke var så viktig likevel.
Hvis et godt beslutningsgrunnlager fraværende og prinsippene i beste fall er svake, hva står vi igjen med da?
