Kjemiske bransjer forener krefter før hovedoppgjøret
– Dette er arenaen for å samle alles meninger rundt årets lønnskrav, og ikke minst for å prøve å spisse de forventningene som ligger ute hos medlemsmassen. Verdien av denne tariffkonferansen er kjempestor, sier leder for underkomiteen til fiskemel- og fiskefôr Petter Leknes.
140 tillitsvalgte samlet seg over to dager for å utarbeide en strategi før hovedoppgjøret.
Disse tillitsvalgte representerer over 5000 medlemmer innenfor kjemiske bransjer, fordelt på fem underkomiteer: farmasøytisk industri, glass- og keramisk industri, vask og rens, fiskemel- og fiskefor, samt kjemisk-teknisk industri.
Per Øistein Kivijärvi, som leder samarbeidskomiteen for kjemiske bransjer, sier at konferansen sørger for at de som skal sitte i forhandlingsutvalget er godt rustet og har krav som er forankret når hovedoppgjøret starter.
– Økt kjøpekraft er et hovedkrav i år, og det har det også vært i frontfaget, sier Kivijarvi.
AU-medlem Cay Nordhaug sier det samme.
– Det viktigste i år er økt kjøpekraft til medlemmene. Det er unisont det LO krever, og det skal vi bygge videre på. Så er det noen andre ting i de forskjellige overenskomstene som vi kommer til å ta opp, som vi har jobbet med i flere år, som vi ønsker å få gjennomslag for, sier Nordhaug.
Styrke i fellesskapet
Leder for underkomiteen til farmasøytisk industri, Tone Gummesen Thon, sier at det er viktig at de tillitsvalgte møtes for å gjøre et godt forarbeid.
– Det vil legge grunnlaget for et bedre oppgjør både sentralt, men også lokalt, sier hun.
– Vi lærer av hverandre. Derfor er det fint at vi kan dele krav fra forskjellige overenskomster og bransjer, legger hun til.
Petter Leknes er enig i det.
– Selv om enkeltindividet vet hva de ønsker, så har fellesskapet en styrke. Det gir en samlet kraft bak kravene, sier han.
Kjemiske bransjer ligner mest på gamle FLT
Kivijärvi nevner at kjemiske bransjer er kanskje den samarbeidskomiteen som ligner mest på gamle FLT, i og med at den er bransjeoverskridende med mange små, og noen store bransjer.
– Det betyr at vi har ikke noen helt egne rammebetingelser eller politiske saker som forener oss på tvers av hele komitéen, sier han.
– Vi kan ikke spisse inn mot sånne egne særtemaer, det må vi gjøre i underkomiteene. For eksempel fiskemel- og fiskefôr, eller farmasøytisk og vask og rens, som er rene bransjespesifikke komiteer, sier han.
Psykisk helse, dysleksi og høyere organisasjonsgrad
Imidlertid påpeker Kivijärvi tre ting som er felles prioriteringer for alle.
– Det går mye på det med dysleksivennlig arbeidsliv. Det må implementeres i alle våre bedrifter, og ikke minst er det viktig å ha fokus på psykisk helse, og øke organisasjonsgraden, sier han.
Petter Leknes erkjenner også viktigheten av å ivareta alle på arbeidsplassen.
– Det er veldig mange med forskjellige utfordringer, knalldyktige arbeidere, som vi må ivareta, for de er også produktive arbeidere, sier Leknes.
Så påpeker Kivijarvi at det er viktig å øke organisasjonsgraden på bedriftene i samarbeidskomiteen, og stå samlet.
– For vi er veldig mange små bedrifter. Vi er litt over 250 bedrifter med et lavere gjennomsnitt medlemmer, sier han.
Tone Thon legger til at det er et stort rekrutteringspotensial i farmasøytisk industri etter sammenslåingen.
– Vi har mange som er høyere utdannet. Tidligere har det vært mange farmasøyter som ikke har følt seg hjemme i vår omfangsbestemmelse, og har heller valgt Tekna eller NITO.
– Så nå er det er absolutt et vekstpotensial, sier hun.
Bildegalleri:
