Slik er gangen i tariffoppgjør
Lønnsoppgjøret 2024 er et hovedoppgjør. Det vil si at det kan forhandles om alt som står i tariffavtalen, ikke bare lønn. Vi har laget en forenklet oversikt over gangen i tariffoppgjøret.
- Oppsigelse av overenskomsten:
o For å starte forhandlinger, må avtalen sies opp innen de avtalte fristene. Dette gjøres vanligvis av arbeidstakersiden.
o De fleste tariffavtaler utløper i andre kvartal i partallsår, og forhandlingene skjer ofte i perioden mars–juni.
o En oppsigelse av avtalen er en formell handling for å kunne kreve forhandlinger om endringer. Forhandlinger må gjennomføres før en eventuell streik kan iverksettes. - Forhandlinger:
o I forkant av forhandlingene avholdes det tariffkonferanser innen de ulike tariffområdene hvor man forsøker å komme til enighet om årets krav. Altså hvilke deler av tariffavtalen det ønskes å forhandle om.
o Forhandlingene med arbeidsgiversiden starter med overlevering av krav fra begge parter. - Mekling:
o Hvis partene ikke lykkes med å komme til enighet gjennom forhandlinger, kobles en nøytral tredjepart (Riksmekleren) inn.
o Meklingen har som mål å hjelpe partene til å finne en løsning.
o Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan det bli brudd. - Streik og plassoppsigelse:
o Når forhandlingene brytes, sendes normalt en plassoppsigelse. Dette er en forutsetning for å kunne iverksette arbeidskamp som streik.
o Plassoppsigelse varsles for alle medlemmene innen overenskomstens område.
o Antallet ansatte som tas ut i streik i første omgang, vil være færre enn det antallet det først er meldt plassoppsigelse for. - Enighet eller uravstemning:
o Hvis partene blir enige, blir resultatet nedfelt i en tariffavtale.
o Noen ganger sendes forslaget ut til uravstemning blant medlemmene.
o Hvis enighet ikke oppnås, kan det bli streik eller lockout. - Tvungen lønnsnemnd:
o I særskilte tilfeller kan staten gripe inn og pålegge tvungen lønnsnemnd for å avslutte en arbeidskonflikt.