Vindkraft kan gjøre Hydro Høyanger til spydspiss for grønn aluminium

Hydro, Eviny og Zephyr går sammen for å utrede et vindkraftprosjekt i et område mellom Høyanger og Sunnfjord. Kraften skal brukes til eksisterende industri og samtidig muliggjøre fremtidige industrietableringer i regionen.

Dersom prosjektet realiseres vil selskapene investere 3-4 milliarder kroner i en samlet kraftproduksjon på 1 TWh.

– Jeg er glad for å høre at det planlegges for å investere i ny kraftproduksjon som direkte vil trygge rammevilkårene for industrien i Høyanger, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

Aluminiumsproduksjon trenger store mengder elektrisk kraft. Frode Alfheim er begeistret over den industrielle bindingen mellom fornybar kraftproduksjon og aluminiumsverket i Høyanger. Foto: Hydro

Han er begeistret over den industrielle bindingen i prosjektet og forklarer at det er betydelige mengder kraft det er snakk om:

– 1 terrawattime høres kanskje ikke så mye ut, men det er omtrent like mye som det årlige strømforbruket til omtrent 62.000 norske husholdninger. Når vi vet at Norge styrer mot kraftunderskudd om bare få år, er dette et kjærkomment prosjekt.

– Vi skal være spydspissen

Lars Kjetil Skeie, tillitsvalgt ved Hydro Høyanger, mener Høyanger-samfunnet går spennende tider i møte.

– Dette prosjektet vil sette Høyanger i førersetet i utvikling av grønn aluminium. Vi skal være spydspissen for fremtidens aluminiumsproduksjon, sier han.

Lars Kjetil Skeie vil ha Hydro Høyanger som spydspiss for fremtidens utslippsfrie aluminiumsproduksjon. Foto: Sten Roar Martinsen, Hydro.

Hydro har mål om å avkarbonisere alle aluminiumsverkene deres i Norge.

– Skal vi lykkes med dette er vi avhengig av tilgang på nok fornybar energi. Planene som nå lanseres gir håp om å kunne oppnå utslippsfri produksjon av aluminium her i Høyanger i nær fremtid, sier Skeie.

Må ha lokal støtte

De tre aktørene som ønsker å samarbeide om vindkraft i Høyanger-området er alle selskaper med dyp forankring Norge. Hydro, som i 117 år har produsert fornybar energi i Norge. Eviny, som er den største kraftprodusenten på Vestlandet og eies av Statkraft og kommuner i regionen. Og vindselskapet Zephyr, som er heloffentlig eid av kommuner i Viken.

– Vårt landsmøte var opptatt av at vi som fellesskap må ha større eierskap og styring med vindkraftselskapene. Dette er et godt eksempel på hva som er mulig å få til i norsk industri. Planene i Høyanger sjekker av på alle forutsetningene vi er opptatt av, sier Frode Alfheim.

Det innebærer også at vindprosjekter må ha lokal forankring og gi mer igjen av verdier til lokalsamfunnene.

Det er foreløpig beregnet at vindprosjektet årlig vil medføre 35 millioner kroner i skatteinntekter til Sunnfjord og 10 millioner kroner til Høyanger.

Forbundsleder Frode Alfheim under Industri Energis landsmøte i 2021. Landsmøtet pekte på behovet for mer fornybar kraftproduksjon og satte klare krav til forutsetninger for eventuelle vindkraftprosjekter. Foto: Martine Green

– Det er viktig at vertskommunene skal ha noe igjen for en eventuell utbygging. Vi ser nå frem til god dialog med Høyanger og Sunnfjord kommune om prosjektet. Lokal tilslutning er en forutsetning for at prosjektet skal realiseres. Dette er helt avgjørende for oss og vi ønsker å tilpasse det endelige prosjektet til lokale behov, sier Olav Osvoll, konserndirektør Fornybar i Eviny.

Skeie mener uttalelsene fra Osvoll viser at det var klokt av myndighetene å innføre en nasjonal pause i vindkraftplanleggingen.

– Det har vært en lang reise for oss frem mot denne dagen. Det som nå presenteres trygger arbeidsplassene våre, bereder grunnen for nye, gir lokal avkasting og medvirkning. For meg viser dette at bransjen har hatt godt av å bli utfordret og at det er en langt mer ydmyk tilnærming fra aktørene enn en del av det vi har sett tidligere, sier han.

Store industrisatsinger i Høyanger

Nyheten om planer for å investere i vindkraft kommer på toppen av flere store industriprosjekter i Høyanger.

Hydro Høyanger forsyner verden med aluminium som brukes til alt fra tyske biler, franske bygningsfasader og din mat- og drikkevareemballasje. Foto: Hydro.

Allerede i 2023 er det bekreftet investeringer i lokalsamfunnet for en halv milliard kroner, fordelt på nytt anlegg for resirkulering av aluminium og produksjon av karbon-nanofiber av CO2.

Det er i tillegg forventninger om ytterligere investeringer i hundremillionerkronerklassen til hydrogenproduksjon.

– Dette gir oss optimisme, og sammen med planene for ny kraftproduksjon, mener jeg vi er i en veldig god posisjon for å løse ut enda flere grønne og kraftintensive industriprosjekt, sier Skeie.