Vi trenger mer kunnskap om Lofoten og Vesterålen

Per Steinar Stamnes skriver om hvorfor man må konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen.
Per Steinar Stamnes skriver om hvorfor man må konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen.

mandag 7. november 2016

LO og Stortinget må si ja til konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ingen ulempe å skaffe seg kunnskap, skriver Per Steinar Stamnes, leder i sokkelforeningen i Industri Energi Statoil.

Kronikk: Den politiske striden om vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja hardner til. Et stort spenningsmoment er hva LO-kongressen og landsmøtet i Arbeiderpartiet vil vedta i løpet av våren neste år.

LO-forbundene Industri Energi og Fellesforbundet vil kjempe for at LO skal stå ved tidligere vedtak om å kreve konsekvensutredning, mens det i Fagforbundet, NTL og Handel og Kontor er tatt til orde for vern.

Vi mener det er utrolig viktig å få kunnskap.

Ikke teknologisk krevende

Norge som nasjon har kompetansen og evnen til å forvalte ressursene også i sårbare områder i nord. Det viser all erfaringen vi har fra over 40 år med oljevirksomhet utenfor kysten vår. Det er ikke mer krevende teknologisk verken å bore eller drifte et felt i nord enn i sør.

Værmessig og i forhold til bølgehøyde representerer ikke Lofoten større utfordringer enn det vi allerede opplever i Nordsjøen.

En stor trussel mot den vakre naturen og dyrelivet langs kysten av Nord-Norge er den skipstrafikken som allerede går forbi. En vesentlig fordel for landsdelen med økt oljevirksomhet ville være en betydelig styrking av oljevernberedskapen. Den vil få et løft til et helt annet nivå, og bli mye bedre.

Vi må heller ikke glemme arbeidsplassene og verdiskapningen som olje- og gassressursene skaper i Norge.

Arbeidsplasser og verdiskapning

Hovedmålsettingen med den norske oljepolitikken har vært at olje- og gassressursene skal forvaltes slik at de kommer hele landet til gode.

Verdiskapninga i Norge knytta til olje og gass fra norsk sokkel var i fjor på 502 milliarder kroner eller 16 prosent av bruttonasjonalproduktet. Året før var tallet 958 milliarder kroner.

Vi må heller ikke glemme arbeidsplassene olje- og gassnæringen skaper i Norge. Sysselsatt på norsk sokkel innen utvinningssektor og rørtransport er det i dag over 60000 personer. Hvis vi inkluderer de indirekte sysselsatte gjør næringen at cirka 300000 personer har en arbeidsplass å gå til. Dette gir mange skattekroner og god velferd i kommunene. Også utover Vestlandet.

Verden trenger mer energi

Verden vil ha et økende behov for mer energi årene framover. Befolkningen på jorda øker, og milliarder av mennesker ønsker samme levestandard som oss i den rike delen av verden. Vi kan like det eller ikke, men en stor del av energibehovet må dekkes av olje og gass i mange tiår.

Sameksistensen går det an å ivareta på en god måte. Det har vi greid før. Samtidig må vi iverksette klimatiltak og stille krav til at næringen også bidrar til å redusere CO2-utslipp.

*For oss er nye felt og plattformer viktig for å sikre og trygge arbeidsplasser i Norge for våre medlemmer. *For Nord-Norge vil det bety et løft ifht arbeidsplasser, skatteinntekter, ringvirkninger mot andre lokale bedrifter osv. *For verftsindustrien og leverandørindustrien vil det bety arbeidsplasser, utvikling av kompetanse og teknologi.

Derfor bør LO og Stortinget si ja til konsekvensutredning. Det er ingen ulempe å skaffe seg kunnskap.

Staten trenger inntektene

Etter 2025 vil oljeproduksjonen halveres og inntektene til AS Norge vil falle betydelig.

Hvem er interessert i å betale mer skatt og avgifter. Eller få en dårligere velferd, skoler, sykehus og pensjon? Hvilken del av velferden ønsker vi å ta bort?

Det vil bli konsekvensen. Konsekvensvurderingen må komme i gang snarest. Det tar 12 – 15 år til et felt er i drift og i produksjon. Vi har ingen tid å miste.

Per Steinar Stamnes leder Industri Energi Statoil Sokkel