Klima- og miljøministeren vil styrke norsk industri
En offensiv Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vil kutte i utslipp, men forsterke industrien. Hos IE&FLTs forbundsstyre den 11. juni svarte han på spørsmål om hvordan.
Et nær fulltallig forbundsstyre samlet hos Oslo Kongressenter tok i mot klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen for innledning og spørsmål.
Han høstet munter humring da han påpekte at det nå var grasrota som var på besøk. Bjelland Eriksen er nemlig selv IE&FLT-medlem.
Arbeidsplasser sto på spill
— Vi hadde en liten stein i skoen, og det var CO2-kompensasjonsordningen, fortalte Bjelland Eriksen til IE&FLTs topptillitsvalgte.
Ministeren siktet til fjorårets forslag fra Regjeringen om kutt i CO2-kompensasjonsordningen. For andre året på rad.
Ordningen kompenserer for at EUs klimakvotesystem bidrar til at kraftprisene for norsk industri øker via prissmitte på strøm.
— Tusener av arbeidsplasser sto på spill. Og ikke minst, ren norsk industri basert på vann- og vindkraft var i ferd med å bli utkonkurrert av kullkraftverk-basert industri i utlandet, var forbundsleder i IE&FLT, Frode Alfheims klare tale høsten 2023.
Bjelland Eriksen forsikret forbundsstyret om at «steinen i skoen» nå er et tilbakelagt kapittel.
— Vi har fått et forutsigbart rammeverk for CO2-kompensasjonsordningen. IE&FLT, arbeidsgiversiden og bedriftene på lag gjorde at vi sammen fikk til en god løsning.
Kongen av utslippskutt
Statsråden påpekte at Norge har kuttet større utslipp i 2023, enn hele perioden 1990 til 2022.
— Vi er altså godt i gang med en omstilling, men den skal skje på en måte som tjener arbeidstakere godt.
Foruten skryt for måten CO2-saken ble håndtert på, svarte statsråden blant annet på hva Regjeringen bidrar med for at også andre industriland skal kutte i sine utslipp.
— Vi jobber langs mange spor. Men jeg vil trekke frem at samarbeidet med Brasil og stans av avskoging tilsvarer 80 ganger utslippene til norsk oljeindustri.
Omstilling med industri
En bekymring for mange IE&FLT-medlemmer er at norsk industri skal utkonkurreres eller forvitre som del av omstillingen.
Bekymringen møtes med forståelse hos Bjelland Eriksen, som ønsker å styrke norsk industris kår fremover.
— Tyskland kuttet sine klimautslipp med 10 prosent i fjor. Men dette var grunnet reduksjon i industriproduksjonen. Dette er ikke konstruktive utslippskutt, fortalte han forbundsstyret.
En ny fireårig styringsavtale fra Regjeringen til Enova er også på blokken, og vil iverksettes i 2025.
Enova er et statsforetak som gir midler til omstilling og forsyningssikkerhet for energi. Bedrifter søker Enova om tilskudd til f. eks. bruk av ny energi- og klimateknologi
— Jeg kan gi en lekkasje om at Enova nå skal få i mandat å støtte energieffektivisering, fortalte Bjelland Eriksen.
Etter en innholdsrik spørsmålsrunde takket forbundsleder Alfheim for besøket. Temaer om alt fra avfallsdeponier, vindkraft, hydrogen og kjernekraft ble også besvart.
— Du forsvarer industrien både innenlands og utenlands, selv som miljøvernminister!
CO2-kompensasjon til norske bedrifter
EUs kvotesystem bidrar til at kostnadene for forurensning i utlandet via kull- og gasskraftverk blir flyttet over til ren norsk industri, som er basert på utslippsfri vann- og vindkraft.
De ekstra kostnadene for norsk industri kommer fordi Norges kraftpriser påvirkes av europeiske priser via utenlandskabler. Såkalt prissmitte.
Kompensasjonsordningen bidrar derfor til en nødvendig kostnadsutjevning for norsk industri, som sørger for at norske arbeidsplasser og ren industri fortsatt kan drive lønnsomt.
Regjeringen, LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri, IE & FLT ble den 15. mars enige om forslag til en langsiktig og forutsigbar CO2-kompensasjonsordning.
Enigheten om om CO2-kompensasjonsordningen varer ut 2030.
Du kan lese mer om enigheten her.
