Hva skjer hvis det blir brudd i forhandlingene?

I år er det hovedoppgjør, hvor vi forhandler om lønns- og arbeidsvilkårene til flesteparten av medlemmene våre. Men hva skjer om forhandlingene ikke fører fram?

Fra forhandlingsbrudd til streikeslutt:

1. Brudd i forhandlingene

Når en forhandling ikke fører fram blir det brudd og partene kan iverksette arbeidskamp, minst 14 dager, men vanligvis mer fra forhandlingene brytes.

2. Plassoppsigelse leveres

14-dagersperioden starter ved at forbundet eller arbeidsgiver leverer en plassoppsigelse. Det er en melding om hvilke bedrifter og hvor mange som skal tas ut i eventuell streik.

Arbeidstvistloven sier at Riksmekleren skal ha kopi av alle plassoppsigelser.

3. Forbud mot streik og lockout

Riksmekleren legger så ned forbud mot å streike inntil mekling er avholdt. Starter man en streik før man har vært i mekling, er streiken ulovlig.

Riksmekleren kaller deretter inn forhandlingsutvalgene til tvungen mekling. Det skjer normalt i Oslo på Riksmekleren sitt kontor i Grensen 3.

Fire dager før en eventuell konflikt leveres plassfratredelse, som er en navneliste over hvem som tas ut i en eventuell streik.

4. Mekling

Som i forhandlingene sitter hver av forhandlingsutvalgene i hvert sitt møterom. Meklingen starter ved at mekleren besøker hvert av forhandlingsutvalgene for å orientere seg om hva som er kjernen i forhandlingsbruddet. Altså hva de viktigste kravene til fagforeningen, og hvor langt kan arbeidsgiver strekke seg.

Dersom Riksmekleren finner grunnlag for det, kan han velge å legge fram et forslag for å komme til enighet mellom partene. Det vil da være opp til partene om de vil akseptere dette, eller sende det ut til uravstemning blant sine medlemmer. I de fleste tilfeller venter Riksmekleren med å legge fram forslag til han vet at partene kan bli enige. Dette kan han ha funnet ut bl.a. ved å ha lagt fram en eller flere såkalte skisser.

5. Dersom meklingen ikke fører fram: streik, eller lockout

Blir det ikke enighet i meklingen vil fagforeningen kunne gå til streik, eller arbeidsgiver til lockout.

Når streik eller lockout inntrer, opphører bedriftens lønnsforpliktelser. Opptjent lønn i perioden før arbeidsstans inntrer, utbetales snarest mulig, og senest første lønningsdag etter at konflikten er avsluttet.

Andre arbeidstakere, uorganiserte eller andre som ikke uttrykkelig er tatt ut i streik, har både rett og plikt til fortsatt å utføre sitt arbeid i henhold til arbeidsavtalen.

6. Streikestøtte fra forbundet ditt

I forbindelse med streik oppretter de organiserte arbeidstakerne som regel i både regionale, lokale og bedriftsvise streikekomiteer. Disse komiteene har som regel ansvar for organiseringen og gjennomføringen av konflikten, men er ikke noe formelt organ i forhold til avtaleverket.

Industri Energi yter streikestøtte til medlemmer i streik. Støtten er skattefri. Mer informasjon og oppdaterte streikestøttesatser finner du i streikeheftet.

De tillitsvalgte, og eventuelt representanter fra streikekomiteen, har i utgangspunktet ikke adgang til bedriftens lokaler eller område under konflikten.

7. Arbeidskampen avsluttes

Enhver streik tar slutt før eller siden. Det skjer enten ved at arbeidsgiver innfrir kravet til fagforeningen, eller at fagforeningen velger selv å avslutte streiken til tross for at fagforeningen ikke har fått fullstendig gjennomslag.

Et siste alternativ er at staten griper inn med tvungen lønnsnemd. Det betyr at det blir vedtatt en egen lov som forbyr partene å streike i den aktuelle konflikten. Ny tariffavtale blir da bestemt av Rikslønnsnemda.

Merk at denne fremstillingen er overordnet og at fullstendige reguleringer for mekling og streik finnes i: