Utdanningspolitisk uttalelse

Landsmøte 2017

Høy kompetanse og gode kunnskaper i alle ledd er viktige konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Lik rett til utdanning og livslang læring er viktige bære­bjelker for å nå disse målene.

Dette krever et næringsliv som er bevisst på verdien av både lærlinger, systematisk etter- og videreutdanning og høyere utdanning. Mangel på lærlingplasser er et problem og det utdannes for få fagarbeidere i dag. Mange bedrifter tar inn mye lærlinger, men likevel i 2016 sto 1 av 3 uten lærlingplass.

Fagskolene skal tilby relevant utdanning for et arbeidsliv i endring og må gjøres mer attraktivt. Utdanningen må sidestilles med høyere utdanning.

Basiskompetanse, som lese- skrive- og regneferdigheter må fortsatt ha oppmerksomhet. I tillegg har vi fått en merkbar økning av arbeidsinnvandring til Norge, noe som krever økt satsning på opplæring i norsk språk og arbeidskultur.

I en framtidsrettet utdanningspolitisk satsing må de enkelte utdanningsinstitusjonene tilby en mer fleksibel og tilpasset opplæring. Vi har lykkes med mye i den norske skolen, men fortsatt har vi et stort frafall. Her er tidlig innsats viktig.

Frafallet i videregående opplæring er en stor utfordring. Industri Energi mener at et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig. En blanding mellom skolegang og relevant praksis i bedrift i lærlingperioden vil skape en bedre utdanning. Vi vil arbeide for at lovverket tilpasses dette.

Systematisk etter- og videreutdanning og dokumentasjon av realkompetanse er viktig for arbeidslivet. Vi har et næringsliv som er i stadig endring og som fordrer at de ansatte til enhver tid har den nødvendige kompetansen. For medlemmene av Industri Energi er det svært viktig at de enkelte bedriftene arbeider planmessig og systematisk med denne type kompetanseheving. Like viktig i denne sammen­heng er det at den enkelte får vedlikeholdt sin etablerte kompetanse.

Det er viktig å tilby høyere utdanning over hele landet i regi av både høgskoler og universitet. Den overordnede styringen og finansieringen av denne type utdanning skal være et offentlig ansvar, hvor det er samfunnets behov og ikke ønsket om profitt som skal gjelde. Universitetene og høgskolene skal derfor være offentlig eid og det offentlige skal sørge for gode rammevilkår for både forskning og læring. De siste 20 åra var ikke studiestøtten justert i takt med økonomien. Det er på tide å ta igjen etterslepet. Statens lånekasse for høyere utdanning må ha studentenes økonomiske situasjon som rammevilkår. Ikke minst er situasjonen i studentboligmarkedet svært bekymringsfull.

Industri Energi vil:

  • At Kompetanseutvalget vårt skal ha en mer framtredende rolle og være en viktig arena for å diskutere ulike utfordringer knyttet til både fag, etter- og videreutdanning og høyere utdanning.
  • Jobbe for at vi får flere faglærte og at praktisk utdanning får samme status som høyere utdanning
  • Jobbe for at det skal garanteres relevante læreplasser i bedrift og at det blir mer attraktivt å ta inn lærlinger ved økte tilskudd, men også gjennom starttilskudd til nye lærebedrifter. Industri Energi må jobbe for en endring i opplæringsloven og/eller overenskomstene som tilsier at lærebedriftene får et ansvar for å føre lærlingen opp til en 2. gangs prøve dersom den første ikke bestås.
  • Jobbe for at det blir strengere krav til fagkompetanse i bedrifterne som skal drive med opplæring.
  • At vi får et utdanningssystem og yrkesfelt som legger til rette for faglig utviklingsarbeid og kontinuerlig videreutvikling av kompetanse.
  • At utdanningenes faglige innhold, kvalifikasjonsnivå omfang og lengde skal sikre at lærlingen/studentenes kunnskap og kompetanse gis faglig trygghet som yrkesutøvere.
  • Være pådriver for at kunnskap om fagbevegelsen og industriens betydning for velferd kommer inn i pensum i grunnskolen.
  • Arbeide for at de enkelte tariffavtalene får inn bestemmelser som stimulerer medlemmene til å ville ta etter- og videreutdanning. Kompetanse skal lønne seg.
  • Arbeide for at praksiskandidatordningen må i større grad blir et virkemiddel for å heve kompetansen til arbeidstakere i samsvar med utviklingen som skjer i samfunnet. I våre bransjer kan behovet for ulike fagbrev/kompetanse raskt endres i takt med automatisering og digitalisering.
  • Være pådriver for at personer som er permittert og i gang med studier skal kunne få dagpenger den tiden man er permittert.
  • Være pådrivere for at også medlemmer uten studiekompetanse skal kunne ta høyere utdannelse.
  • at studiestøtten skal bindes til 1,5 G for å holde tritt med veksten i levekostnadene, og stipendandelen økes til 50 %. Studiestøtta skal utbetales over 11 måneder, og 12 måneder for studenter med barn.
  • Kreve at Regjeringa bevilger midler til bygging av minst 3000 nye studentboliger i året, og at dekningsgraden holdes på 50 %. Studentboliger tilpassa studentenes økonomi skal bygges i regi av studentsamskipnadene.
  • Være pådriver for at AOF sine lønnssatser økes
  • nedsette et utvalg som skal se på forbedringer av eksisterende stipendordninger i forbindelse med etter- og videreutdanning. I utvalget skal lokale tillitsvalgte være representert. Utvalget skal belyse økonomiske og praktiske virkninger av å gjennomføre en slik kompetansereform blant forbundets medlemmer. Utvalget skal også vurdere den positive rekrutteringseffekten av nye medlemmer dette vil kunne ha.