Helse-, miljø- og sikkerhetspolitisk uttalelse 2021

Stortingsmelding nr. 29 (2010–2011) om et anstendig arbeidsliv peker på viktigheten av partsamarbeidet i arbeidslivet. Industri Energi oppfordrer regjeringen til å legge stortingsmeldingen til grunn for sin politikk innenfor helse, miljø og sikkerhet (hms). Vi forventer at regjeringen vil føre en politikk som viderefører dette, også i de kommende år.

Stortingsmeldingen slår i hovedsak fast at vi har et godt regulert arbeidsliv og at de fleste i norsk arbeidsliv har gode arbeidsvilkår. Industri Energi ser allikevel at det er en rekke utfordringer i årene fremover.

Samtidig ble det i juni 2021 varslet ny stortingsmelding om hms i petroleumsvirksomheten, hvor det påpekes viktigheten av at sikkerhetsregimet blir jevnlig forankret. Industri Energi forventer at regjeringen bruker Petroleumstilsynets årlige rapport «Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet» «RNNP», som grunnlag for sitt arbeid innenfor sikkerhet.

Organiseringen av en rekke arbeidsoppgaver er i stadig endring og det ser ut til at utviklingen fortsetter i stadig økende takt. For mange innebærer det at arbeidshverdagen allerede har endret seg mht. aktivitet, mengde, variasjon, samtidige oppgaver, alenearbeid, skiftende arbeidstider etc. Industri Energi mener flere års krav om kostnadskutt, er en av de store driverne for denne utviklingen. Kostnadskutt og økt press på bemanning, påvirker både fag, sikkerhet og ytterligere eksponering for en rekke arbeidsmiljøfaktorer på den enkelte arbeidstaker.

Siste halvannet år med covid-19 har også bidratt til press på arbeidstakere med hjemmekontor, økt fleksibilitet, nye oppgaver og enda mer alenearbeid. Samtidig er det også grunn til å være bekymret for at det i tiden fremover vil være et etterslep, når det gjelder behovet for tilsyn og oppfølging av intensjonen med arbeidsmiljøloven. Partene har arbeidet godt for å finne gode løsninger under pandemien. Arbeidstilsynets prioritet har vært smittevern fremfor andre og også kjente arbeidsmiljøutfordringer. Smittevern har også vært særdeles viktig. Vi ser allikevel at mange arbeidsplasser har vært skadelidende, spesielt der det allerede før pandemien var utfordringer.

Digitalisering eller automatisering er ikke nytt innen de områder Industri Energi organiserer. Mange medlemmer opplever allikevel at utviklingen har gått raskere de siste årene. For mange handler dette om stillinger og bemanning. Men vi ser samtidig at det kan komme til å bety store endringer for bl.a. sikkerhet, eksponeringsutfordringer, psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, organisering av den enkeltes arbeid og oppgaver, og ikke minst for vernetjeneste og verneområder. Mange har allerede erfart dette, positivt og negativt.

Hms i industrien

Intensjonen med regelverket:

Industri Energi erfarer, gjennom mange år, at en rekke bedrifter og industrier utfordrer regelverket. Dette ser ikke ut til å avta i fremtiden, tvert imot forsterkes situasjonen av stadig flere internasjonale aktører og selskaper i Norge. Problemstillingen er først og fremst gjeldende på partsnivå, men kan være så bred og omfattende i enkelte bransjer, at det også er en politisk oppgave å håndtere i trepart-samarbeidet.

Industri Energi vil arbeide for at all aktivitet er i samsvar med intensjonen bak gjeldende regelverk og forskrifter.

Inkludering og likestilling i arbeidslivet:

Industri Energi er bekymret for den økende utstøtingen fra arbeidslivet. Ny IA-avtale for perioden 2019-2022 ble inngått den 18. desember 2018. IA-samarbeidets overordnede mål er å skape et arbeidsliv med plass til alle, gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten øke sysselsettingen. Den nye avtalen omfatter hele det norske arbeidslivet. Et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet.

Industri Energi vil aktivt delta i de bransjespesifikke programmene vi organiserer innenfor. Arbeidsmiljøfaktorer, tilrettelegging og tilpasning innen alle våre industrier må prioriteres for å ivareta regelverkets intensjon om et helsefremmende arbeidsliv.

Industri Energi vil støtte og fremheve initiativ fra våre industrier som bidrar til inkludering og forebyggende psykososiale arbeidsmiljøtiltak. Et godt eksempel er Hanne-prosjektet for ansatte med lese- og skrivevansker, som søker å gå fra lokalt til nasjonalt nivå.  

Industri Energi ser også med bekymring på at kostnadskutt, spesielt innenfor offshorenæringen, gir utslag i dårlig inkludering og i verste fall utstøting fra arbeidslivet. Eksempelvis er det en uheldig sammenblanding av fag/yrke og beredskapsroller, hvor beredskapsrollen i utgangspunktet ikke har noe med den ansattes yrke å gjøre, men risikerer å være styrende for ansettelsen. Beredskap er i seg selv et så viktig område innen hms og bør derfor i hovedsak søkes bemannet av frivillige, ikke pålegges arbeidstagere uavhengig av alder og fysiske forutsetninger.

Industri Energi vil videre jobbe for et likestilt arbeidsliv for alle. I kampen mot diskriminering og trakassering vil vår egen skolering og holdningsskapende arbeid være viktige virkemidler.

Norsk språk

Industri Energi sine medlemmer i en rekke industrier, opplever at norsk ikke er foretrukket arbeidsspråk. Det er av stor sikkerhetsmessig og sosial betydning at alle arbeidstakere i bedriftene forstår instrukser og er i stand til å kommunisere med hverandre, spesielt i situasjoner med uønskede hendelser. Engelsk språk kan tvert imot gi utfordringer også for utenlandske arbeidstakere som heller ikke har engelsk som sitt morsmål.

Industri Energi krever at bruk av norsk språk skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Andre språk kan brukes i tillegg til norsk når dette er hensiktsmessig for å sikre god kommunikasjon, og for å sikre at sikkerhet og beredskap ivaretas for alle arbeidstakere.

Skiftarbeid og hms

Industri Energi er et stort skiftarbeiderforbund. Landsmøtet 2017 vedtok et skiftutvalg som i gjeldende periode ville utarbeide en rapport mht. forbundets prioriteringer og anbefalinger for videre arbeid.

Skift- og turnusordninger og arbeid på ubekvemme tider, skal bare forekomme når det er strengt nødvendig. Det skal legges stor vekt på hva arbeidstakerne mener når en arbeidsplan skal utarbeides eller endres. Vi kan ikke se bort fra hva forskningen sier om helsefarlige arbeidstidsordninger, men prøve å tilpasse advarslene fra forskning med ønskene på den enkelte arbeidsplass.

Industri Energi ønsker ingen oppmykning av arbeidstidsreglene. I kommende periode vil det bli arbeidet med videreføring av Skiftutvalgets konklusjoner. Videre vil Industri Energi støtte industriprosjekter og forskning som bidrar ytterligere med kunnskap om helse og konsekvensene av skiftarbeid.

Kontrolltiltak

Alle former for kontrolltiltak er mulig inngrep i arbeidstakers integritet. Med flere internasjonale aktører, fleksibilitet i organiseringen av oppgaver, økende grad av digitalisering og rasjonaliseringstiltak, forventes det også økt press på effektivisering og kontroll av arbeidstakerne.

Særlig problemstilling er bruk av kameraovervåking og produksjonsovervåking som kan knyttes opp til enkeltpersoner i bedriftene. For enkeltpersoner kan dette oppleves som både diskriminerende, utstøtende og i seg selv tilføre en negativ arbeidsmiljøfaktor både fysisk og psykososialt.

Industri Energi krever en mer konservativ tolkning og praktisering av den tilgang som ligger i regelverket til innføring av kontrolltiltak. Forbundet skal også arbeide inn mot myndighetene for å presisere lovverket i tråd med dette, samt behovet for oppfølging fra tilsynsmyndighetene.

Varslingsvern

Arbeidsmiljøloven ble endret januar 2020, med tydeligere presiseringer rundt varslingsbegrepet, utvidelse til å gjelde flere grupper og eksplisitt at ytringer om eget arbeidsforhold normalt ikke forstås som varsling. Industri Energi erfarer allikevel at dette i praksis også må styrkes da det er knyttet stor usikkerhet til temaet. Det handler også om arbeidsgivers håndtering av ansvar og myndighetenes håndtering av regelverk, oppfølging og tilsyn.

Industri Energi vil arbeide for at det også tas et politisk ansvar for å styrke vernet. Det er behov for et nasjonalt varslingsombud, for å ivareta varslere og varslingsinstituttet på et overordnet nivå, følge utviklingen i samfunnsdebatten og det generelle ytringsklimaet i Norge.

Psykisk helse

Psykososiale- og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer er tett forbundet og påvirker hverandre avhengig. Mange opplever økt press, stress, store endringer i rammebetingelsene, utstøtning i arbeidslivet, uklart skille mellom arbeid og privatliv, usikkerhet rundt arbeidsforhold og fremtiden etc. Psykisk helse i arbeidslivet må likestilles med fysisk helse.

Industri Energi vil arbeide for at bedriftene tar større ansvar og etterlever krav og intensjon i regelverket for et helsefremmende arbeidsliv, også på det psykososiale området. Videre må regelverk og tilhørende forskrifter tydeliggjøre det samme og styrkes. Industri Energi vil også bidra til større åpenhet rundt problemstillinger relatert til psykisk helse på arbeidsplassen.  

Helseundersøkelser og yrkesskade

Mange av Industri Energi sine medlemmer er daglig eksponert for kjemikalier, støv, støy, gasser, vibrasjoner osv. og gjerne over flere år.

Industri Energi vil styrke regelverket for behandling av kjemikalier, slik at vi begrenser skadeomfang til det minimale.

Støy er den mest voksende innmeldte yrkesskaden. Industri Energi vil bidra til industriprosjekter der eksponering for støy blir redusert til anbefalte normer. Likeledes vil forbundet følge opp de helsemessige utfordringene knyttet til dette. Det samme gjelder vibrasjon.

Dagens kriterier for yrkessykdommer er ikke i samsvar med belastningene arbeidstakere blir utsatt for i arbeidslivet. Forbundet krever at yrkesrelaterte psykiske lidelser og muskel-/skjelettlidelser skal omfattes av yrkesskadebestemmelsene. Likeledes kan senskader av covid-19 forårsaket på arbeidsplassen være viktig å følge fremover.

Industri Energi vil også jobbe for at arbeidsgivers plikt til å tilby helseundersøkelser til arbeidstakerne sine styrkes. Dette er av stor forebyggende betydning for den enkelte men også for bedriftenes generelle hms arbeid.

Hms i dykking

Industri Energi har i lang tid arbeidet for at arbeidsmiljøloven også skal gjelde for innaskjærs dykkere. Et enstemmig Storting vedtok lovendringen mars 2021. Det vil allikevel kreve noe tilpasning til denne særegne industrien og aktiviteten.

Industri Energi skal aktivt være en del av det videre regelverksarbeidet, og samtidig følge opp både selskapenes praktisering av regelverket samt tilsynsmyndighetenes oppfølging.

Industri Energi skal bidra til etablering av et verneombud-nettverk for innaskjærs dykkere, i tilknytning til organisasjonsarbeidet.    

Utviklingen innen metningsdykking er en sammensatt problemstilling som i aller høyeste grad påvirker helse og sikkerhet. Rekrutering til metningsdykkeryrket er så godt som ikkeeksisterende. Behovet for metningsdykking og dykkekompetanse i framtiden er uavklart; beredskap, havvind offshore, avvikling offshore installasjoner, oppdrettsnæring offshore, mineralutvinning på sokkelen mv. Dykkerne er bekymret for underrapportering grunnet usikre ansettelsesforhold.

Industri Energi vil derfor fortsette arbeidet med å:

  • få flere faste ansatte metningsdykkere,
  • øke aktiviteten på dykkemedisinsk forskning, herunder mental helse,
  • få en bedre helseoppfølging av alle yrkesdykkere,
  • få felles europeiske dykketabeller for metningsdykking,
  • styrke yrkesskadeinstituttet til omvendt bevisbyrde.

Helikoptersikkerhet

Helikoptersikkerhet er et prioritert arbeidsområde for Industri Energi da det er av stor betydning for våre medlemmer offshore. Som for andre områder er også helikoptersikkerhet gjenstand for et ønske om internasjonal standardisering, kostnadsreduksjon og effektivisering. Vi ser en økende tendens til at myndigheter og oljeselskaper ønsker at Norge skal tilpasse seg europeisk regelverk og standarder. Vi mener at reelt partssamarbeid, norsk tilsyn og kontroll med offshore helikopteroperasjoner er essensielt for å videreutvikle helikoptersikkerheten.

Industri Energi vil derfor arbeide for at:

  • LO Helikopterutvalg fortsetter å arbeide proaktivt for å videreutvikle og styrke helikoptersikkerheten på norsk sokkel i samarbeid med relevante myndigheter, kunder, operatører, produsenter og relevante fagmiljø,
  • anbefalinger i helikoptersikkerhetsstudie 4 implementeres i regelverk, standarder og retningslinjer,
  • det gjennomføres en egen studie på opplevd sikkerhet for personell og passasjerer,
  • kommersielt press mot helikopteroperatørene i form av økonomisk straff ved forsinkede leveranser og forsinkelser ved tekniske problemer må gjennomgås da det legger urimelig press på enkeltansatte og teknisk sikkerhet, 
  • Helikopter flygeinformasjonstjenesten (HFIS) på norsk sokkel opprettholdes slik som i dag,
  • det innføres en ny helikoptertype i tillegg til dagens helikopter for å sikre redundans.
  • verneombud og/eller tillitsvalgte i oljeselskapene inkluderes i anskaffelsesprosesser/kontrakter,
  • samarbeid med fagforbund i andre land opprettholdes og videreutvikles for å påvirke internasjonal standard- og regelverksutvikling.

Hms i petroleumsindustrien

Stortingsmelding nr. 12 (2017-2018) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsindustrien, vektlegger også her betydningen av partssamarbeidet.

Meldingen konkluderer med at det er et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel og at det har vært en positiv utvikling i sikkerhetsnivået over tid. Det er også bred enighet om at dagens hms-regime i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres.

Samtidig viser meldingen til at petroleumsvirksomheten har vært gjennom en utfordrende periode og at departementet har fått tydelige signaler om at partssamarbeidet er under press.

Industri Energi vil arbeide med en rekke problemstillinger knyttet til hms i petroleumsindustrien:

  • Stortingsmeldingen om et anstendig arbeidsliv legger også opp til arbeidstakermedvirkning i lisensene i Nordsjøen. Industri Energi krever at partssamarbeid blir gjennomført også i lisensene.
  • Industri Energi skal arbeide med utfordringer knyttet til nye operasjonsmodeller, integrerte operasjoner og samhandling land/sokkel. Dette må dekkes av ett felles petroleumsregelverk. Personell på slike installasjoner og sentre må ha samme sikkerhet og velferd som ellers i bransjen.
  • Industri Energi vil fortsette å arbeide for at alle oljearbeidere på norsk sokkel skal omfattes av arbeidsmiljøloven, uavhengig av installasjon og fartøy. Flerbruksfartøy er involvert i en stadig økende andel av total petroleumsaktivitet på norsk sokkel. En rekke aktiviteter som utføres av oljearbeidere på disse fartøyene, omfattes i dag ikke av arbeidsmiljøloven.
  • Industri Energi er positiv til petroleumssatsingen i Barentshavet. Støtten til denne satsningen er imidlertid med forbehold om at verken ytre miljø eller de som arbeider i disse områdene skal utsettes for større risiko enn for den etablerte delen av norsk sokkel.
  • Industri Energi vil sikre en robust bemanning i all petroleumsvirksomhet. Ivaretakelse av kompetanse og fag, organisering av aktivitet og parallelle oppgaver, risiko- og konsekvensvurdering av stadige endringer etc. blir vesentlige områder å jobbe med i tiden fremover.
  • Sikkerhets– og beredskapsopplæringen har i lang tid vært gjenstand for endringer knyttet til kostnadskutt, effektivisering og digitalisering hvor vi blant annet har sett en sterk reduksjon i kursvarighet. Industri Energi frykter at en del av disse endringene på sikt svekker beredskap og fagkompetanse. Industri Energi vil aktivt delta i partssamarbeidet og opp mot relevante myndigheter for å styrke sikkerhets- og beredskapsopplæringen.

Oppfølging og håndtering av covid-19

Håndteringen av covid-19 har prinsipielt ikke medført noe i bedriftene som ikke allerede var kjent; fleksibilitet, hjemmekontorordninger, digitale møteplattformer, alenearbeid, uklare grenser mellom arbeid og privatliv, kontrolltiltak osv. På den annen side opplevde de fleste bedrifter at flere av disse tingene gjorde seg gjeldende samtidig, i større grad og over lengre tid enn hva noen av oss hadde forestilt seg. Partene, lokalt og sentralt, viste evne til å finne gode løsninger på umiddelbare utfordringer. Samtidig betød det hurtige beslutningsprosesser, manglende involvering, press på store arbeidsgrupper, endrede arbeidsoppgaver og psykososiale utfordringer for å nevne noe. Konsekvensene og betydningen for organiseringen av arbeidsplassen i fremtiden er fortsatt meget uklare.

En særlig utfordrende problemstilling, har vært karanteneregler og bedriftenes håndtering av karantenesituasjonen. Dette har i halvannet år vært en ekstra stor arbeidsmiljøbelastning for både norske og utenlandske arbeidstakere på norsk sokkel, som har utfordret både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Samtidig ser vi at det også kan være en utfordring også fremover i tid, som må håndteres på lik linje med øvrige hms-utfordringer.

Industri Energi vil kreve og delta i evalueringen av covid-19 håndteringen, konsekvensene av denne, og ikke minst hvordan vi styrker det forebyggende hms-arbeidet.

Hms i nye næringer

I de kommende årene vil det bli økt aktivitet innen nyere næringer som havvind, batteri, hydrogen og ammoniakk for å nevne noen. Utviklingen av disse næringene gir nye arbeidsplasser og synergieffekter på også andre industrier vi jobber med. Men samtidig representerer de både kjente og nye arbeidsmiljøutfordringer.

Oljedirektoratet har gjennom sin rolle som sokkeldirektorat stor kompetanse innen industrinæringer til havs. Det må bygges videre på dette i nye næringer. Det må legges til rette for en helhetlig regulering tidlig i prosessene, som har utgangspunkt i kompetanse og tydelige ansvarsdelinger, med Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet.

Industri Energi vil aktivt delta i arbeidet med utviklingen av nye arbeidsplasser som også skal ivareta helse og sikkerhet for alle. Det gjelder både på regulerings- og regelverkssiden så vel som i forebyggende og mer praktisk orientert arbeid med disse industriene.

Hms i organisasjonsbygging

Industri Energi sin organisasjonspolitiske uttalelse slår fast betydningen av godt organiserte fagforeninger på den enkelte arbeidsplass. Vi ser at tett samhandling mellom lokale tillitsvalgte og verneombud, vil få en enda større betydning i tiden fremover med et arbeidsliv i stadig endring.

Industri Energi vil bidra til styrking av samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombud, lokale klubber og vernetjeneste, bl.a. som tematisert i kursvirksomheten, lokale initiativ og organisasjonsbygging i eksisterende fagforeninger og videre i etablering i nye næringer.