Tillitsvalgtes innsynsrett i lønnsopplysninger

Arbeidsretten avsa nylig en dom som slår fast at tillitsvalgte kan ha krav på å vite hva uorganiserte i bedriften tjener. Advokat Thea Finnesand Sørskår i IE&FLT har skrevet om dommen.

Saken gjaldt forståelsen av Industrioverenskomsten, Teknologi og Data (TD)-delen § 3.1 pkt. 3.1.4. Saken reiste to spørsmål. Det første spørsmålet var om Fellesforbundets tillitsvalgte etter bestemmelsen kunne kreve innsyn i individualiserte lønnsopplysninger for uorganiserte arbeidstakere og arbeidstakere som er medlem av andre fagforeninger uten tariffavtale. Det andre spørsmålet Arbeidsretten tok stilling til var om personopplysningsloven/EUs personvernforordning setter en skranke for utlevering av opplysningene.

Bakgrunnen for saken

Saken hadde sin bakgrunn i en tvist i 2020 i Evry Card Services i Mo i Rana. I de lokale forhandlingene dette året ønsket Fellesforbundet-klubben å forhandle frem et lønnstillegg for klubbens medlemmer som tjente dårligst. Klubben ønsket innsyn i alle de ansattes lønn, også de uorganiserte, for å se på lønnsutviklingen og om det var noen som dro opp snittlønnen. Bedriften avslo dette. Ledelsen viste til GDPR og mente at de tillitsvalgte ikke hadde krav på lønnsopplysninger om andre enn sine egne medlemmer.

Arbeidsrettens vurdering

Åpner tariffavtalen for innsyn i uorganisertes lønnsopplysninger?

Ved behandlingen i arbeidsretten ble det anført av NHO at tariffavtalen ikke åpner for innsyn i opplysninger om lønn, stilling og ansiennitet for andre enn egne medlemmer. NHO anførte også at en slik utlevering av opplysninger vil være i strid med GDPR-regelverket.

LO anførte at tariffavtalen åpner for innsyn og at heller ikke GDPR-regelverket begrenser denne innsynsretten.

Arbeidsrettens vurdering er todelt. De tok først stilling til spørsmålet om Fellesforbundets tillitsvalgte kunne kreve innsyn i individualiserte lønnsopplysninger for uorganiserte arbeidstakere og arbeidstakere som er medlemmer av andre fagforeninger uten tariffavtale.

LO og Fellesforbundet fikk fullt medhold på dette spørsmålet.

Medlemmene i bedriften er omfattet av Teknologi og Data (TD)-delen av Industrioverenskomsten mellom LO/Fellesforbundet og NHO/Norsk Industri. Det fremgår i TD-delen § 3.1 pkt. 3.1.4 at

«Hvis lønnssystemet ikke gir oversikt over den enkelte arbeidstakers lønnsforhold, skal de tillitsvalgte etter anmodning utleveres ajourførte lister som viser status og fortjeneste, for alle ansatte som omfattes av TD-delen.»

Partene var uenige om forståelsen av om «alle ansatte». NHO hevdet at det måtte forstås som alle ansatte som var medlem av Fellesforbundet. LO anførte at også uorganiserte og medlemmer av andre fagforeninger uten tariffavtale var omfattet. Arbeidsretten konkluderte med at også disse er omfattet.

Til forskjell fra andre tariffavtaler sto det ikke her spesifisert at retten til innsyn kun gjaldt Fellesforbundets egne medlemmer. Dommen innebærer dermed at der det ikke er slik spesifisering, har de tillitsvalgte i utgangspunktet rett til å få lønnsopplysninger også for uorganiserte. Dette forutsetter at de uorganiserte faller inn under tariffavtalens virkeområde.

Har tillitsvalgte alltid rett til å få utlevert individualiserte opplysninger om lønn?

Arbeidsretten konkluderte med at personopplysningsloven ikke satte en skranke for utlevering av identifiserbare opplysninger etter TD-delen. Dette innebærer at i de tilfeller hvor tariffavtalen åpner for det vil tillitsvalgte ha rett til innsyn uten at de nye GDPR-reglene er til hinder for det. Arbeidsrettens dom betyr imidlertid ikke at tillitsvalgte alltid vil ha rett til å få utlevert individualiserte opplysninger om lønn. Vilkårene i personvernlovgivningen må være innfridd for at tillitsvalgte skal kunne kreve innsyn. I dette ligger at fagforeningen må ha en «berettiget interesse» og behandlingen av opplysningene må være nødvendig for formålet.

I dommen trekker Arbeidsretten frem betydningen av at tillitsvalgte kan føre kontroll med at tariffavtalens bestemmelser overholdes. Arbeidsretten slår fast at dette innfrir kravet til berettiget interesse.

Videre for å kunne kreve utlevert lønnsopplysninger må dette være nødvendig for å føre kontroll med at tariffavtalens bestemmelser overholdes. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Datatilsynet har gitt føringer om at dersom fagforeningen ikke har et velbegrunnet behov for opplysninger om lønn knyttet til individuelle arbeidstakere, skal lønnsopplysningene bare gis på gruppenivå. Det er et grunnprinsipp i personvernlovgivningen at hvis formålet kan oppnås med et mindre inngripende tiltak, skal man velge det.

Sist må det foretas en interesseavveining av behovet tillitsvalgte har for individualiserte lønnsopplysninger på den ene siden og personvernet til de ansatte på den andre siden.

Dersom vilkårene etter personvernlovgivningen er oppfylt stiller Datatilsynet tre forutsetninger for utlevering:

  1. Det undertegnes en taushetserklæring der det fremgår at opplysningene bare skal brukes i forbindelse med lønnsforhandlingssituasjoner.
  2. Opplysningene skal ikke utleveres til andre

Den tillitsvalgte forplikter seg til å behandle opplysningene i tråd med personopplysningslovgivningen