Nybøs passive industripolitikk

Hydro har bestemt seg for å selge valseverkene sine. Arkivfoto: Hydro
Hydro har bestemt seg for å selge valseverkene sine. Arkivfoto: Hydro

tirsdag 30. mars 2021

Kronikk: Næringsminister Iselin Nybø forvalter statens eierskap i Hydro på fellesskapets vegne. Det er en særdeles ansvarsfull oppgave og fordrer evne til industriell strategisk tenkning. Det er derfor skuffende å se at hun sitter passivt og lar salget av valseverkene skje, skriver blant andre forbundsleder Frode Alfheim, politikere og tillitsvalgte.

En fremtid i Norge? Slik lød overskriften på et lysbilde Hydro viste fram på EnergiRike-konferansen i Haugesund i 2005. Industrigiganten så utfordringer med både tilgang og pris på kraft i Norge. Derfor lette selskapet utenfor Norges grenser etter steder å investere.

De siste årene har selskapet igjen tatt i bruk dette lysbildet, men i en helt annen kontekst. Nå er det beviset på en seiershistorie. Det er historien om hvordan ansatte, fagforeninger, lokalsamfunn og politikere sammen har jobbet steinhardt for å legge til rette for investeringer i de norske industrianleggene. 100 nye år i Norge, som selskapet selv sier. Gunstige rammevilkår har blitt rullet ut på rød løper. De ansatte har snudd hver eneste stein i jakten på forbedringer og effektivisering.

Snuoperasjonen fra 2005 og fram til i dag er en historie om samarbeid, lagånd og hardt arbeid. Rørende vakker. Nettopp derfor blir kontrasten så stor, når selskapet nå selger ut lønnsomme, grønne og framtidsretta arbeidsplasser. De to valseverkene på Holmestrand og Karmøy.

Salget av valseverkene er uforståelig for alle andre i Hydro, enn ledelsen og styret selv. Samtlige fagforeninger beskriver en prosess der de bare blir mer og mer overbevist om at salget tar selskapet deres i feil retning. Det var jo dette selskapet skulle satse mer på: Resirkulering av metall og eierskap langs hele verdikjeden. Grønnere blir det ikke. Ordrebøkene er smekkfulle og arbeidsplassene lønnsomme.

Salget skjer på næringsminister Iselin Nybøs vakt. Staten er Hydros største eier, og som næringsminister er det Nybø som forvalter eierskapet på fellesskapets vegne. Det er en særdeles ansvarsfull oppgave og fordrer evne til industriell strategisk tenkning.

Det er skuffende at Hydro kvitterer ut en årrekke med samarbeid om konkurransedyktige rammevilkår med å selge ut disse viktige industriarbeidsplassene. Skuffende er det også å måtte erkjenne at næringsministeren vår satt passivt tilbakelent og lot salget skje.

Nybø forsøker i et leserbrev i Haugesunds Avis å få saken til utelukkende å handle om hvorvidt hun kan gripe inn og stoppe salget, etter signaturen er satt på avtalen. Det er lite relevant. Det viktigste er at hun tilsynelatende ikke har foretatt seg noe som helst i forkant. Ikke så mye som et lite hint til Hydro om hva som er regjeringens strategi for eierskapet i kraftforedlende industri, ikke så mye som en eneste telefon til de tillitsvalgte for å høre deres berettigede mening.

Kjøp og salg er basert på at ny eier er mer egnet til å drive virksomheten videre, hevder hun. Det er eiers ambisjoner, kompetanse og kapital som er avgjørende, argumenterer hun videre. Vi skal ikke snakke ned de nye eierne. De skal få vise selv hva de står for. Men at ikke Hydro skal være godt egnet til å drive med resirkulering og valsing av aluminium, det står ikke til troende.

Vi som har forfattet denne teksten er tillitsvalgte og politikere. Vi har vært med på å legge til rette for at Hydro skal satse på framtidsretta og gode industriarbeidsplasser i Norge. Vi er entusiaster for de mange flotte industrisamfunnene landet rundt. Og vi er skuffa. Skuffa over at Hydro selger ut viktige framtidsretta arbeidsplasser, og skuffa over at næringsministeren sitter passivt og lar det skjer.

Vi lever i en tid som vil kreve mye av oss. Samfunnet vårt står ovenfor store omstillinger. Skal klimautslippene kuttes, samtidig som vi har jobber å gå til og en eksportindustri til å finansiere velferdssamfunnet vårt, da har vi ikke råd til en passiv stat. Tvert imot: Vi lever i en tid som krever en strategisk stat og et sterkt partssamarbeid som har fingeren på pulsen og som vil utvikle, ikke avvikle norsk industri.

Are Tomasgard, LO-sekretær Terje Lien Aasland, stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Jørn Eggum, forbundsleder i Fellesforbundet Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi Elin Gran Weggesrud, ordfører i Holmestrand kommune Jarle Nilsen, ordfører i Karmøy Kommune Rolf Arnesen, tillitsvalgt på valseverket på Holmestrand Ingunn Hansen, tillitsvalgt på valseverket på Karmøy

Denne kronikken sto først på trykk i Haugesunds Avis og Jarlsberg 30. mars.