onsdag 3. august 2016
Spørsmålet hvorvidt avtalen mellom Norsk olje og gass og Safe for oljeservicebedrifter er tariffstridig i forhold til Industri Energi sin avtale kommer opp for arbeidsretten 1.–2. september. Selve meglingen på avtalen vil komme en uke senere når resultatet er klart.
-Det Arbeidsretten skal ta stilling til er rett og slett om Safe og Norsk olje og gass hadde anledning til å inngå dumpingavtale, sier forbundsleder Leif Sande i Industri Energi.
Han mener at avtalen mellom Safe og Norsk Olje- og gass er et stort tilbakeskritt for ansatte i Oljeservice.
-Safe har gått med på et utvalgsarbeid som skal drøfte kostnadsdrivende elementer i tariffavtalen med sikte på å øke bedriftenes fleksibilitet. Oljeservice er fra før av den mest fleksible bransjen på sokkelen med disponible planer opp mot fem uker på og fire uker av jobb (5-4). Industri Energi har alltid hatt det motsatte mål. Det vil si å lage mindre fleksible arbeidstidsordninger. Da vi startet med Oljeserviceavtalen i 1992 fantes det ikke krav til arbeidsplaner i det hele tatt, sier Sande.
Elendig tilbud
Safe har også gått med på at differansen i topplønn mellom mekaniker/kokk i boring/forpleining (fagarbeider) og en brønntekniker i oljeservice (fagarbeider) skal økes med over 10.000 (hensyntatt ulikheter i arbeidstid). Det betyr avstanden i dag er over 30.000 i boring/forpleinings favør.
Industri Energi har fryktet at det skulle komme nye aktører på banen innen oljeservice og begynne å jobbe for vilkårsreduksjoner. Vi hadde aldri trodd at Safe allerede i første oppgjør etter de fikk kopi av Oljeserviceavtalen skulle begynne å samarbeide med arbeidsgiverne om å få redusert vilkårene. Å godta samme elendige tilbud som vi fikk 24 timer før er helt uakseptabelt.
-Vi mener dette også er i strid med de forpliktelsene Safe har påtatt seg i oljeserviceavtalen ved å skulle sørge for at deres avtale alltid er lik vår. Vi har ikke samme forpliktelse motsatt vei.Blant annet derfor går saken til arbeidsretten, sier Leif Sande.
