Ny AFP passer ikke for dem ordningen var ment for

LO og NHO har samarbeidet om å evaluere dagens AFP-ordning. Torsdag presenterte NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans Christian Gabrielsen den ferske rapporten. Foto: Elin B. Øvrebø
LO og NHO har samarbeidet om å evaluere dagens AFP-ordning. Torsdag presenterte NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans Christian Gabrielsen den ferske rapporten. Foto: Elin B. Øvrebø

torsdag 7. desember 2017

Antallet som mister retten til avtalefestet pensjon (AFP) har økt etter at ordningen ble endret i 2009. Dagens ordning er for lite forutsigbar både for arbeidstaker og arbeidsgiver, mener partene i arbeidslivet.

Stadig flere arbeidstakere i tyngre yrker opplever at de står uten rett til AFP på tampen av arbeidslivet. Det kommer fram av en ny rapport gjort av LO og NHO som evaluerer hvordan AFP har virket etter at den ble endret fra en tidligpensjonsordning til en livslang ytelse som betales i tillegg til Ny folketrygd fra 2011.

Rapporten viser at det er personer i trygge og mindre harde jobber som klarer å beholde og dermed benytte seg av AFP, til tross for at det var gruppen med de såkalte «sliterne» ordningen opprinnelig var ment for.

– Det er svært urettferdig for de det rammer, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Taper én million kroner hver

Spesifikt rammes personer som etter fylte 55 år ved at de mister jobben av ulike årsaker, bedriften melder seg ut av tariffavtale eller arbeidstakeren bytter til et arbeidssted som ikke har tariffavtale. Bortfallet av muligheten til AFP utgjør et økonomisk tap på rundt én million kroner. Ifølge nettstedet Fri fagbevegelse faller rundt 1.300 arbeidstakere utenfor ordningen årlig.

Rapporten viser også at dette tallet er stigende, noe som klart er bekymringsfullt. For mange arbeidstakere er AFP et viktig tilskudd til pensjonen. De som ønsker det, kan gå av ved 62 år med en verdig pensjon. Eller de kan fortsette å jobbe utover 62 år – uten å tape pensjon. Det gjelder både om man tar ut AFP-tillegget ved 62 år, eller velger å vente, og fortsette opptjeningen. Det gjør at flere står lengre i jobb. Over 50 prosent av arbeidsstyrken i Norge er omfattet av AFP ved 62-års alder. AFP har en viktig funksjon at den virker inntektsutjevnende og likestillende. Det er flere menn enn kvinner som får AFP, men ordningen er likevel et viktig bidrag til muligheten til å gå av tidlig, særlig for kvinner.

En sosial ordning

Tidligere var uføretrygd den eneste muligheten for personer som ikke lenger klarte å stå lenger i arbeidslivet. AFP-ordningen skulle motvirke dette og slitne arbeidstakere mulighet til å gå av med tidlig pensjon. I 2011 kom omlegging som gjorde at ordningen gikk fra å være tidligpensjon til å bli en tilleggspensjon.

– Konsekvensen av levealdersjusteringen er blitt sterkere enn forutsatt. Vår betingelse var at sliterne skulle få pensjonere seg tidligere. Vi er opptatt av å ivareta sliterne på en god måte så lenge det er behov for dette, sier Gabrielsen og understreker:

– Det er viktig å ha med seg at AFP er en sosial ordning. Den oppleves som et viktig element for arbeidstakersiden. Det er uaktuelt at svakt organiserte deler av arbeidslivet skal bli styrende. Det er tariffavtaler som skal sette standarden for arbeidslivet, og dette skal ikke motarbeides av arbeidsgiverne. AFP er et krevende spørsmål og det er behov for mer analyse før vi kan drøfte gode framtidige løsninger.

Pensjon blir tema i hovedoppgjøret 2018. Mulige krav skal drøftes i LOs organer og vedtas i LOs representantskap i februar 2018.

Flere hull i ordningen

NHO-leder Kristin Skogen Lund mener det er vanskelig å fange opp alle arbeidstakere med dagens ordning.

–Jeg har sympati med LOs bekymringer. Samtidig var hensikten med dagens ordning å få flere til å stå lenger i arbeid da ordningen gikk fra å være en tidligpensjonsordning til å bli en tilleggspensjonsordning. Det er vanskelig å gruppere «sliterne» og fange dem opp. Det ligger i ordningens natur at noen dessverre må falle utenfor, sier hun.

Skogen Lund peker på andre utfordringer ved AFP-ordningen. Allerede nå er den underfinansiert med 13 milliarder kroner og dermed ikke bærekraftig på sikt. Rapporten peker også på at bedriftene er bekymret over at pengene de betaler inn for sine ansatte ikke kommer disse ansatte til gode senere.

Må tas tak i!

Nestleder Terje Valskår i Industri Energi mener AFP-ordningen må fange opp dem som trenger ordningen mest.
Nestleder Terje Valskår i Industri Energi mener AFP-ordningen må fange opp dem som trenger ordningen mest.

Nestleder Terje Valskår i Industri Energi er ikke overrasket over funnene i rapporten.

– Det er større frafall og færre oppnår muligheten til AFP. Disse utfordringene har vi pekt på lenge. Pensjon er et veldig viktig tema for våre medlemmer. Vår oppgave nå blir å få til endringer i ordningen som i større grad tar hensyn til dem som faller utenfor i dag; for de som ikke har oppnådd kvalifikasjonskravet, for de som mister jobben på slutten av yrkeslivet. Det er viktig for oss å tette dette hullet. Jeg mener denne utfordringen løses best gjennom tariffoppgjøret til våren, sier han og legger til at den ferske rapporten er et godt utgangspunkt for videre diskusjoner og løsninger på utfordringene i den nåværende AFP-ordningen.