Nærings- og klimapolitisk uttalelse

Landsmøte 2017

En aktiv næringspolitikk

Norge må igjen bli en foregangsnasjon innenfor helse, miljø, sikkerhet og klima. Våre medlemmer produserer verdens reneste varer med ren kraft og energi, og vår offshore olje- og gassvirksomhet er i toppsjiktet når det gjelder sikker, effektiv, klima- og miljøvennlig produksjon.

Industri Energi har som hovedoppgave å sikre gode arbeidsvilkår og vekst i disse næringene. En viktig faktor for suksess i dette arbeidet er den norske modellen, som forutsetter tre likeverdige og sterke parter.

Norge er et langstrakt land med en utbredt distriktsbosetting. En grunnleggende forutsetning for å sikre distriktsbosetting, er arbeidsplasser. Dersom industrien forsvinner, utfordres samtidig grunnlaget for flere private og offentlige tilbud mange steder. Distriktsbosetting er et verdifullt kjennetegn ved Norge. Vi vil jobbe aktivt for å opprettholde dette mønsteret, og sikre at folk fortsatt har arbeidsplasser der de bor.

Finanspolitikken er av avgjørende betydning for industrien. Kronekurs og rentepolitikk påvirker direkte rammevilkårene for bedriftene der våre medlemmer har sine arbeidsplasser. Industri Energi arbeider målrettet for en skatte- og avgiftspolitikk som ikke gir inflasjon, høyere rente og kronekurs.

Industri Energi forventer at regjeringen fører en aktiv, i motsetning til næringsnøytral politikk, som legger til rette for vekst i næringer Norge trenger mer av. I arbeidet med bedre rammebetingelser vil Industri Energi legge til grunn statlige og lokale skatter og avgifter. Industri Energi imøteser også bedre skatte- og avskrivningsregime for landbasert industri.  Solbergregjeringen fjernet 10 % av startavskrivning for industriinvesteringer som den forrige regjeringen innførte. Økt startavskrivning medførte økte industriinvesteringer og dermed underminerte dagens regjering industriinvesteringer. Industri Energi vil jobbe for økt startavskrivning.

En aktiv næringspolitikk må innebære at det drives næringsrettet forskning og utvikling. Industri Energi vil derfor bidra til å styrke samarbeidet mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner.

Forbundet er meget bekymret over en rekke justeringer i skatt, avgifter og budsjettoverføringer. Dagens regjering endret arbeidsgiveravgiften for kraft-, finans- og transportnæringen. Dette økte transport- og kraftkostnader samt indirekte produktpriser i distriktene. Endringen i permitteringsreglene økte og kostnadene for bedriftene og førte til oppsigelser framfor permitteringer inntil endringen ble tilbakeført. Industri Energi vil jobbe for rettferdige skatter og avgifter til industrien og permitteringsregler som trygger arbeidsplasser.

Etter finanskrisen i 2008 ble kapitalmarkedene usikre noe som reduserte lån til industrielle investeringer samt økte lånekostnader.  I mellomtiden er Enova styrket og er til stor hjelp for miljøvennlige industriinvesteringer, men det løser ikke tilgangen på investeringskapital. Mange europeiske land har etablert eller styrket lånegarantiordninger og etablert investeringsfond for industri- og infrastrukturinvesteringer, mens den norske regjering har sagt nei til å etablere en slik ordning. Når finansmarkedene ikke tilbyr finansiering av industriinvesteringer til rimelige kostnader er avslaget en trussel for industrivekst i Norge. Industri Energi vil jobbe for at det etableres en lånegarantiordning og investeringsfond.

Statlig eierskap i industrien har sikret felleskapet enorme inntekter og nasjonal kontroll over kritisk viktige industrier. Statlig eierskap har ikke gått på bekostning av konkurranse, snarere tvert i mot. Statoil, Statkraft og Hydro er gode eksempler. Staten må opprettholde og øke eierskapet i strategisk viktige bedrifter og industrier slik at samfunnet sikres kontroll og inntekter for fremtidens verdiskapning.

Stabile og forutsigbare rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for framtidig industriproduksjon i Norge. Det gir grunnlag for langsiktige investeringer og lokalisering av virksomheter.  En viktig forutsetning for dette er at industrien gjennom EØS-avtalen sikres stabile og forutsigbare konkurranseforhold og markedstilgang til Europa. Fri adgang til andre markeder er av avgjørende betydning for små, åpne økonomier som de nordiske. Samtidig fastholder vi at frihandel må være rettferdig og gjøres med respekt for faglige rettigheter og åpenhet.

Industri Energi mener at

  • Regjeringen må føre en aktiv næringspolitikk
  • Skatter avgifter og avgifter må være rettferdige og ta hensyn til betalingsevne
  • Startavskrivning på 10 % for industriinvesteringer må gjeninnføres
  • Statlig eierskap må styrkes i strategisk viktige industrier
  • EØS avtalen sikrer forutsigbarhet for eksportrettet industri

Norske industriarbeidere – en del av klimaløsningen

Menneskeskapte klimaendringer er en av vår tids aller største globale utfordringer. Dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til et bærekraftig nivå kreves det handlekraft. Klimautfordringen kjenner ingen landegrenser, og det er helt avgjørende ikke å bli så nærsynt i klimapolitikken at vi gjennomfører nasjonale tiltak som ikke oppnår en positiv global klimaeffekt.

Industri Energi vil ha som hovedprinsipp i all sin klimapolitikk at klimatiltak må ha en reell positiv klimaeffekt i en global kontekst. Enten direkte gjennom utslippskutt, eller mer indirekte gjennom teknologiutvikling.

Norsk industri er verdensledende på klima- og miljøteknologi, at industriproduksjon foregår i Norge er i seg selv med på å redusere verdens klimagassutslipp. Fra prosessindustrien har utslippene av klimagasser blitt redusert med mer enn 40 % siden 1990, samtidig som produksjonen har økt med nær 40 %. Produksjon av olje- og gass på norsk sokkel har blant verdens laveste utslipp.

Norsk industri er en del av klimaløsningen. Vi mener en industripolitikk som sikter på å øke produksjonen i Norge, også er god klimapolitikk. Industrien må derfor gis rammevilkår som legger til rette for vekst i norsk industriproduksjon.

Både produkter og klimatiltak bør vurderes i et livssyklusperspektiv for å bidra til faktabaserte beslutninger.

Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, det innebærer svært høye ambisjoner for fremtidens teknologi. Industri Energi vil ta en aktiv rolle i å bidra til at norsk industri reduserer sine utslipp ytterligere, noe som både er og vil være et viktig konkurransefortrinn. Bransjene har utarbeidet egne klimaveikart, noen av dem i samarbeid med Industri Energi. Forbundet vil jobbe for at myndighetene legger til rette for at industrien skal kunne følge opp veikartene.

Norge er tilsluttet EUs kvotesystem som omfatter omtrent halvparten av Europas utslipp av klimagasser.  Den delen av utslippene som omfattes av kvotesystemet kalles kvotepliktig sektor og omfatter i hovedsak fastlandsindustrien, olje- og gassvirksomheten og luftfart. EUs mål er at kvotesystemet skal føre til 43 prosent utslippsreduksjon innen 2030, i forhold til hva utslippene var i 1990. Industri Energi støtter klimapolitikk som legger til grunn å kutte de enkleste og billigste utslippene først, slik EUs kvotesystem legger opp til.

Klimateknologifondet har lagt til rette for storstilte investeringer i ny klimateknologi i norsk industri over hele landet. Industri Energi vil jobbe for at klimateknologifondet til enhver tid skal tilføres nok ressurser til at kapitalmangel ikke skal bli en brems i utviklingen av ny klimateknologi.

Klimautfordringen gir nye industrielle muligheter. Økt ressursknapphet og fokus på gjenvinning har aktualisert sirkulærøkonomien stadig mer. Når vi går inn i sirkulærøkonomien blir fokus på effektiv ressursutnyttelse, produktdesign og gjenvinning stadig viktigere. Industri Energi mener myndighetene må ha et økt fokus på gjenvinning som en industriell mulighet. De som setter seg i førersetet på dette området vil komme til å ha et konkurransefortrinn. Industrielle muligheter ved fjerning av gamle installasjoner på norsk sokkel er et område vi mener myndighetene må se nærmere på.

Å lykkes med fangst og lagring av CO(CCS) vil være helt avgjørende for å nå klimamålene. Industri Energi vil jobbe for at det skal etableres CCS-prosjekt på Norcem i Brevik, Mongstad, Yara på Herøya, og Klemetsrud i Oslo. Testsenteret på Mongstad må videreføres og styrkes. Industri Energi mener også at staten må ta et ansvar for å etablere infrastruktur for transport og lagring av CO2.

Industri Energi mener at:

  • nasjonale klimatiltak må ha en global effekt
  • det må innføres en global pris på utslipp av klimagasser
  • det må legges til rette med rammevilkår som muliggjør vekst i industriproduksjonen
  • klimateknologifondet må styrkes
  • det må satses offensivt på fangst og lagring av CO2
  • de industrielle mulighetene innen sirkulærøkonomien må utforskes

Langsiktig verdiskaping fra norsk sokkel

Petroleumsnæringa har de siste årene opplevd svært utfordrende tider. Aller best merkes det for de titusener som har mistet jobbene sine som følge av et lavere aktivitetsnivå. Likevel er petroleumsnæringa fremdeles med god margin vår største næring.

Det har de siste årene blitt investert for omtrent 200 milliarder årlig på norsk sokkel, i tillegg kommer eksport fra leverandørindustrien på nær samme nivå. IRIS beskrev i sin rapport «Industribyggerne 2015» at omtrent 330 000 på det tidspunktet var sysselsatt direkte eller indirekte av petroleumsnæringen. Inntektene fra næringen bidrar i 2017 med omtrent hver femte krone på statsbudsjettet.

Sysselsettingen og den store verdiskapningen er selvsagt ikke bare vært knyttet til utvinningen i seg selv. Den enorme kompetansen og teknologiutviklingen vi har vært vitne til i den norske leverandørindustrien, og som er mulig på grunn av måten vi forvalter petroleumsressursene på, gjør norsk sokkel til hjemmebanen for eksport av oljeteknologi i verdensklasse.

Gjennom samfunnsdebatten kan man få inntrykk av at vår tid som olje- og gassnasjon er på vei inn i solnedgangen. Det er Industri Energi grunnleggende uenig i. Vi mener både med hensyn til klima, velferd og arbeidsplasser at det skal være stor aktivitet på norsk sokkel i mange tiår enda.

Dersom vi ikke finner og setter i produksjon nye felt, vil produksjonsnivået falle kraftig fra 2025 og utover. En slik utvikling vil gi massearbeidsledighet og en dramatisk nedgang i statens inntekter. Industri Energi mener derfor tilgang til nye attraktive områder på norsk sokkel vil være helt avgjørende for å opprettholde et jevnt og høy aktivitetsnivå, som sikrer inntekter til fellesskapet og sysselsetting for de flere hundre tusen som jobber i bransjen.

Aktivitetsnivået må innrettes på en måte som gir forutsigbarhet for leverandørindustrien og de ansatte i petroleumsnæringa. Ingen er tjent med et aktivitetsnivå som svinger så mye som vi har sett de siste årene. Masseoppsigelsene og en situasjon der man i det ene øyeblikket har underskudd på rigger, for i det neste å ha stor overkapasitet på rigger er eksempel på negative og kostnadsdrivende effekter av store svingninger i aktivitetsnivået på.

Industri Energi mener at all petroleumsvirksomhet skal være forankret i kunnskap, og at hovedformålet er å skape arbeidsplasser og bosetting i hele landet og gi inntekter til staten.  Det er brudd med god norsk forvaltningspolitikk dersom en ikke gjennomfører konsekvensutredning av et område hvor det kan være petroleumsforekomster. Industri Energi mener derfor at en bør igangsette en konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. En konsekvensutredning må avklare muligheten for sameksistens med andre næringer og kartlegge hvordan petroleumsvirksomhet i dette området kan påvirke bosettings- og sysselsettingsmønsteret.

Store deler av de gjenværende ressursene på norsk sokkel befinner seg i Norskehavet og Barentshavet. Industri Energi mener utvinning av disse ressursene først og fremst er viktig for fellesskapet, men vi legger til grunn at de også skal komme landsdelen til gode. Når petroleumsnæringens aktivitet beveger seg stadig lenger nord vil vi jobbe for at dette skal gi størst mulig lokale ringvirkninger. Relevante utdanningsmuligheter og deltagelse i mer av verdikjeden enn bare utvinningen i seg selv er viktige forutsetninger for et aktivitetsnivå i Barentshavet vi så langt bare har sett starten på.

Industri Energi mener det må føres en forvaltningspolitikk som har optimal ressursutnyttelse av sokkelen i fokus. Økt ressursutnyttelse av åpnede områder og påbegynte felt vil i seg selv bidra med stor verdiskaping. Industri Energi vil derfor jobbe for at TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder) med tilhørende aktivitetsforpliktelser fortsatt skal være et viktig forvaltningsverktøy. Vi vil også jobbe for å fremme rammevilkår og forskning som bidrar til å realisere tidskritiske utbygginger og økt utvinning fra eksisterende felt.

De siste årenes enorme fokus på kostnadskutt i næringen har ført til at kostnadsnivået på norsk sokkel har blitt kraftig redusert. Industri Energi mener det reduserte kostnadsbildet skal føre til investeringer både i felt og i økt leteaktivitet. Samtidig forutsetter vi at kostnadsreduksjoner aldri skal gå på bekostning av sikkerhet for menneske eller miljø.

Bærebjelken for all aktivitet på norsk sokkel må være en optimal og forsvarlig ressursutnyttelse, der sikkerheten til mannskap, utstyr og miljø er i høysetet. Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet er fundamentale aktører for å ivareta dette. Vi vil jobbe for at Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet får tilstrekkelige ressurser for å kunne ivareta sine oppgaver.

Utvinning av petroleumsressurser på norsk sokkel må føre til ringvirkninger på fastlandet. Industri Energi vil jobbe for mer foredling og bruk av petroleumsressursene i norsk fastlandsindustri. Oljen fra Johan Sverdrup skal ilandføres til Mongstad, det gir et naturlig utgangspunkt for at den også videreforedles på Mongstad, dette vil gi langsiktige arbeidsplasser og ytterligere verdiskaping. Industri Energi mener også at Johan Castberg-utbyggingen sammen med andre ressurser i området skal danne grunnlaget for at det realiseres en omlastingsterminal på Veidneset.

Industri Energi vil jobbe for økt bruk av naturgass i Norge både innenfor kjente teknologier, men også gjennom forskning på nye områder for anvendelse av naturgass, som for eksempel hydrogenproduksjon med fangst og lagring av CO2. Norge har et stort kompetansefortrinn og naturlig nærhet til naturgass som må utnyttes til å skape verdier og arbeidsplasser i norsk industri.

Flytende naturgass (LNG) bør sammen med biogass og hydrogen i økende grad brukes som drivstoff for skip og tungtransport for å redusere klimagassutslipp og luftforurensning. NOX-fondet må videreføres og et nytt CO2-fond må innrettes slik at det fremmer bruk av norsk naturgass som drivstoff i maritim sektor.

Industri Energi mener at:

  • det må legges til rette for et jevnt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel
  • det bør igangsettes konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
  • petroleumsvirksomhet skal gi lokale og regionale ringvirkninger i form av utdanning, arbeidsplasser og deltagelse i verdikjeden utover utvinningen i seg selv
  • det må føres en forvaltningspolitikk som legger til rette for optimal ressursutnyttelse
  • Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet må tilføres tilstrekkelig med ressurser

Energi, kraft og landbasert industri

Fastlandsindustrien har igjennom finanskrisen, svekket etterspørsel, lave produktpriser og høye kraftpriser tatt mange grep for å styrke konkurranseposisjonen. Det har tidvis krevd svært mye av bedriftene, våre medlemmer og tillitsvalgte. For de aller fleste har det resultert i økt produktivitet mens sysselsettingen har svekket seg noe i deler av industrien og vokst i andre. Nå ti år etter at finanskrisen tok tak i global økonomi, har norsk industri samlet sett kommet styrket ut av finanskrisen og er bedre rustet enn noen gang for internasjonal konkurranse. Tiltakene som myndighetene innførte etter finanskrisen har og bidratt til at det investeres i økt produksjon i flere sektorer og at nye arbeidsplasser skapes. Men endrede rammevilkår, renter, kronekurs, politisk ønske om økte kraftpriser, økt nettleie og motstand mot CO2-kompensasjon utgjør en stor trussel for industrien og fremtidig vekst. Den skattepolitiske enigheten på Stortinget om reduksjon i selskapsskatten avhjelper noe men er dessverre marginal i lys av ovenstående faktorer.

Industrien er i hovedsak eksportrettet, og mens de globale prisene er utenfor vår kontroll, er det en rekke viktige innsatsfaktorer for at industrien og sysselsettingen skal vokse som vi kan påvirke. For alle bedrifter er fiskale vilkår svært viktige. Skattenivå, avskrivningsordningen og støtteordninger er avgjørende for lønnsomhet under drift og nye investeringer. I tillegg er energi til produksjon av produkter unnværlig samt at prisen på energi ofte utgjør en stor del av produksjonskostnadene. Norge har naturlige fortrinn hvis prisen på kraft er rimelig.

Foredling av energi i Norge gir flere jobber en om den eksporteres uforedlet. Dette faktum førte til utbygging av mange vannkraftverk, foredling, stor sysselsetting og verdiskapning for 100 år siden. Allerede for 80 år siden ble det lagt stort press på Norge for å eksportere vannkraften til utlandet. Dette sa industrien og politikerne nei til fordi kraftforedling skaffet mange flere jobber en krafteksport som reduserer sysselsetting og samlet verdiskapning. I dag truer utbygging av flere utlandskabler nok en gang sysselsetting og industrien. Utlandskablene øker kraftprisene for industri og husholdning, øker inflasjonen, truer lønnsdannelsen, truer forsyningssikkerheten, fører til enorme nettap og øding med vannkraften, og erstatter store volum av norsk gasseksport i utlandet.  Industri Energi er derfor mot utbygging av utlandskablene som nå bygges til Tyskland og England for å eksportere vannkraft til utlandet og øke kraftprisene i Norge. Industri Energi vil jobbe imot utlandskabler og for å gjeninnføre Statnetts monopol på utlandsforbindelser.

Nettleien til industrien har økt med over 300 % siden 2010 for å finansiere blant annet utlandskabler og oljeelektrifisering. Energimeldingen varsler at 140 milliarder skal brukes på nettutbygging i årene som kommer. Samtidig som kraftbransjen har fått gjennomslag for disse enorme investeringene er det forbrukerne som får regningen. Industri Energi jobber for at nettleien til industrien skal være rettferdig, at nettleien skal være gjennomgående fra sentralnettet for kraftforedlende industri, at kraftbransjen tar alle kostnadene for tiltak de utløser. Industri Energi skal jobbe for at rimelig kraftpris og nettleie trygger og gir grunnlag for vekst i industrien.

Industri Energi mener at:

  • de ansatte og bedriftene de jobber i har gjort en stor innsats for å bedre konkurranseposisjonen i svært vanskelige tider gjennom finanskrisen
  • at finanspolitikk og fiskale vilkår, kronekurs, renter og inflasjon er av avgjørende betydning for lønnsomhet, investeringer, vekst og sysselsetting i industrien
  • rimelig kraftpris og nettleie vil utløse investeringer og trygge sysselsettingen.
  • bygging av flere utlandskabler øker både nettleie og kraftpris, medfører store nettap, import av CO2 intensiv kraft, redusere lønnsomheten for industrien på land og til havs og må stoppes
  • Statnetts monopol for utlandsnett og kabler skal gjeninnføres
  • kraftbransjen skal dekke alle kostnader for tiltak de foreslår og utløser ment å øke kraftpris, herunder utlandskabler og oljeelektrifisering.

Energimeldingen ble ferdigstilt i april 2016. Industri Energi bidro i prosessen fra oppstart til siste høring med budskap om offentlig eierskap til vannressursene, at hjemfallsretten styrkes og at rimelige kraftpriser er avgjørende for industrien. Industri Energi er fornøyd med at Energimeldingen la til rette for industrielt eierskap i kraftproduksjon, men vil jobbe for at ordningen legger til grunn langsiktige rammer, minst 15 år, for beregning av grunnrentebeskatningen.

Selv om Energimeldingen har noen lyspunkter, legger den i hovedsak til rette for økt krafteksport, høyere kraftpriser og nettleie samt åpner for flere og private utlandskabler. Energimeldingen legger og til grunn at det grønne sertifikatmarkedet for nye kraftutbygginger skal avsluttes i 2021. Samtidig fremskrives nå en stram energibalanse og mulighet for kraftunderskudd i Norge mot 2030. Samtidig tilsier offentlige analyser at Norge vil få mer nedbør i årene som kommer. Flomsikring er derfor et svært viktig tiltak for å sikre hjem og arbeidsplasser og gir en god mulighet for mer vannkraftproduksjon. Industri Energi vil jobbe for flomsikring slik at hjem og arbeidsplasser i flomutsatte områder trygges og fremmer integrasjon av kraftproduksjon.

Industri Energi vil jobbe for at Norge skal være selvforsynt med kraft og at det legges til rette for mer magasinkraftutbygging, også i forbindelse med flomsikring, samt oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk.

Det er stor vekst i utbygging av flytende offshore vindkraft globalt med stor norsk teknologisk involvering. Industri Energi vil jobbe for at norske selskap får ett hjemmemarked for utvikling av offshore vind og andre innovative industrielle kraftteknologier som saltvann- og bølgekraftverk skal støttes og ha rammevilkår som sikrer kommersiell utbygging.  Disse teknologiene vil gi verft og ingeniører oppdrag og verdiskapning som sammen med olje og gassutvinning vil trygge sysselsetting i leverandør- og verftsindustrien. Som en stor statlig og dominerende aktør har Statkraft et særlig ansvar for å investere i mer kraftproduksjon, teknologiutvikling og legge til rette for industrielle langsiktige kraftkontrakter som sikrer vekst i kraftforedling.

I dag administreres en opprinnelsesgarantiordning på kraft av Statnett. Ordningen er frivillig men igangsatt for å øke kraftselskapenes inntjening uten krav til at inntektene reinvesteres i ny fornybar kraftproduksjon. Nesten all norsk vannkraft forbrukes i Norge, mens opprinnelsesgarantiordningen har ført til at rettighetene til norsk vannkraft er solgt til utlandet slik at europeiske forbrukere skal få god samvittighet. Ordningen har ingen konsekvenser for klima men siden norske myndigheter ikke trekker fra salget av rettighetene til vår fornybare vannkraft fra nasjonalregnskapet for CO2-intensitet i norsk kraftforbruk er systemet uredelig og underminerer tilliten til at norsk kraftforbruk er basert på vannkraft. Industri Energi skal jobbe for å avskaffe opprinnelsesgarantiordningen.

Industri Energi jobbet i mange år for at CO2-kompensasjonsordningen skulle innføres. Da EU innførte handel med CO2-kvoter i 2005 økte kraftprisene i Europa betydelig. CO2-kvoter øker kostnadene for kull og gasskraft og dermed europeiske kraftpriser. Ettersom Norge siden 2005 har bygget kabler til Nederland og det er vedtatt å bygge kabler til Tyskland og England, vil kraftprisene øke enda mer. IEA legger til grunn en dobling av kraftprisene i Norge mot 2030. CO2-kompensasjonen utligner i dag delvis økte kraftpriser som funksjon av EUs kvotehandelssystem. Industri Energi vil jobbe for at alle industrier, inkludert nikkelproduksjon, som er eksponert for økte kraftpriser som funksjon av EUs kvotehandelssystem skal kompenseres 100 % for økte kraftkostnader samt at CO2-kompensasjonen skal vare så lenge som EUs kvotehandelssystem er operativt.

I de siste årene har vi opplevd at lønnsomme bedrifter er lagt ned eller flyttet til utlandet. Resultatet er ofte at vi importerer de samme produktene men nå produsert i utlandet. Industri Energi er imot at lønnsomme arbeidsplasser skal legges ned og vil jobbe for å bevare lønnsomme arbeidsplasser i hele industrien.

Industri Energi mener at:

  • industrielt eierskap i kraftproduksjon bidrar til økt investeringsnivå og forutsigbarhet for kraftforedlende industri
  • At produksjonsstøtte for ny kraftproduksjon må etableres når ordningen med grønne sertifikater avsluttes
  • At Norge altid skal være selvforsynt med kraft
  • At myndighetene må styrke innsatsen på flomsikring og at tiltakene skal integreres med vannkraftproduksjon, og at det må bygges ut offshore vind, saltvann og bølgekraftsteknologier
  • ordningen med opprinnelsesgarantier må avsluttes snarest mulig
  • CO2 kompensasjonsordningen må kompensere 100% for økte kostnader og vare så lenge som EUs kvotehandlesregime er operativt
  • At lønnsomme bedrifter ikke skal legges ned for å flytte produksjonen til utlandet

Norge er blant de beste globalt på gjenvinning og avfallshåndtering av avfall vi produserer i husholdningen og i industrien. Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Medlemmer i Industri Energi jobber i primærproduksjon av råvarer, foredling, gjenvinning og deponering – hele verdikjeden. Som er bærebjelken i et bærekraftig næringsliv og samfunn. Norge har i dag flere forbrenningsanlegg som energigjenvinner restfraksjoner fra kretsløpet i norsk forbruk. Det er likevel for lite kapasitet samtidig som det eksporteres store mengder avfall til utlandet for forbrenning. Desto nærmere kilden man gjenvinner avfall, jo mer reduseres utslipp forbundet med transport. Nye forbrenningsanlegg vil redusere utslipp av mange miljø- og helseskadelige komponenter. I kalde Norge er mange fjernvarmeanlegg basert på energigjenvinning av restavfall. Forbrenningsanlegg er en viktig faktor for en diversifisert og trygg energiforsyning. Lokal og kortreist avfallshåndtering sikrer og at forbrukere blir bevist eget forbruk og fra arbeidsplassen. I tråd med Gro Harlems Brundtlands budskap fra Rio-konvensjonen i 1992 vil Industri Energi jobbe for at myndighetene sikrer nok kapasitet i gjenvinning og deponering for all norsk avfallsproduksjon, slik at norsk avfallshåndtering ikke baseres på eksport.

En av mange industribedrifter i Norge som i dag har spesialavfall som restprodukt er Kronos Titan. De leverer avfallet til NOAHs spesialavfallsdeponi på Langøya. Industri Energi jobber for stor vekst i industriproduksjon, samtidig skal mange installasjoner på norsk sokkel fjernes. Dette vil øke hovet for forsvarlig håndtering av restavfall fra nye og gamle installasjoner.  Langøya deponi er fullt i 2022 og et nytt deponi må etableres i god tid før denne nedstengningen.  Uten ett nytt deponi vil industrien i Norge måtte eksportere spesialavfall til svært høye kostnader for industrien, samt miste mange kompetansearbeidsplasser. Industri Energi har i lang tid jobbet for etablering av et nytt deponi og er derfor fornøyd med at regjeringen har bestemt at to deponialternativ skal konsekvensutredes. Industri Energi vil jobbe for at denne konsekvensutredningen kommer fort i gang slik at industrien har en kosteffektiv og miljømessig forsvarlig deponiløsning for industrien i god tid før eksisterende deponi er fullt.

Industri Energi mener at

  • det må etableres et nytt nasjonalt spesialavfallsdeponi i god tid før deponiet på Langøya er fullt
  • norsk avfall skal gjenvinnes og deponeres i Norge og at Norge skal ha tilstrekkelig kapasitet til at eksport av brennbart avfall ikke forekommer

Industripolitikken i dag er preget av at mange departementer administrerer ordninger eller tar vedtak som ofte negativt påvirker industrien og mulighetene for vekst. Når energiministeren har et uttalt mål om å øke kraftpriser med flere utlandskabler og sende regningen til industrien, næringsministeren går i mot etablering av lånegarantier, finansministeren reduserer avskrivingen for industriinvesteringer, mens Stortinget pålegger økt CO2-avgift eller elektrifisering av olja, som øker driftskostnadene for industrien på land og til havs trenger industrien en minister som kjemper for industrien når store veivalg tas av Storting og regjering. En fremtidig industriminister ville måtte ta ansvar for å utrede hvilke konsekvenser energiministerens mål om økte kraftpriser har for industrien og kraftforedling i Norge.  Industri Energi vil jobbe for at det skal etableres en ny industriministerpost i neste regjering.

Mineralnæringen opplever vekst og behovet for mineraler og metaller øker enormt. Industri Energi vil jobbe for at mineraler og metaller skal videreforedles i Norge.  Dette gir grunnlag for ny industri som kan etablere seg i Norge. Forbundet aksepterer sjødeponi etter konsekvensutredning hvor forhold til akvamiljø er akseptable. Forbundet vil jobbe for at alle muligheter for videreforedling i Norge utredes for hver utvinningstillatelse som gis og at naturressurser skal være folket i folkets eie. Forbundet vil jobbe for offentlig eierskap i naturressurser, delstatlig eierskap i mineralutvinningslisenser, og høyest mulig videreforedling i Norge for å sikre langsiktig grunnrente på ikke-fornybare ressurser.

Skognæringen i Norge har et stort uforløst potensial i industriell bruk. Industri Energi ønsker en skognæring i vekst, og vil jobbe for økt uttak til bioraffinering til verdifulle produkter og biodrivstoff. Forbundet vil jobbe for at det nasjonale skogfondet alltid har tilgang på tilstrekkelig kapital og utløser mer produksjon av skog samt bidra til investeringer i avansert raffinering og drivstoffproduksjon. Skal målsetningen om reduserte klimautslipp nås må biokarbon til akseptable kostnader gjøres tilgjengelig for industrien. Forbundet ser stort potensial i integrasjon av bioraffinering sammen med kraft og energiforedlende industri, hvor restvarme kan brukes i foredlingsprosesser.

Felles for alt norsk næringsliv, industrien, sjømatnøringen, landbruk og befolkning er behovet for effektive samferdselsløsninger. Industri Energi vil jobbe for at industrien skal få et bedre samferdselstilbud; vei, jernbane, flyplasser, skip, ferger og havner som sikrer at leveranse av råvarer og eksport av varer og transport av mennesker forgår effektivt med kostnadseffektive løsninger. Nordområdene er i vekst og vil i årene som kommer ha behov for betydelig investeringer for å sikre tilstrekkelig samferdselstilbud. En rekke pressområder i Sør- og Vest-Norge vil og kreve investeringer i årene som kommer.

Konsekvensutredninger er nødvendig for at beslutninger med mulig store konsekvenser for samfunn, miljø, næringsliv og sysselsetting tas på best mulig grunnlag. I mange år har embetsverk og tilsyn, samt Industri Energi, advart mot at for mange vedtak besluttes på for ensidig og ufullstendig beslutningsgrunnlag og at konsekvensutredninger avvises. Industri Energi vil jobbe for at konsekvensutredninger med grenseoverskridende effekter, skal gjennomføres for alle relevante beslutninger og at utredninger tilfredsstiller lov og regelverk og fremstår uhildet og etterrettelig.

Industri Energi mener at:

  • det må etableres et industridepartement som har ansvar for at industrien interesser tas hensyn til i enhver fremtidig regjerings politikk.
  • mineralnæringen må sikres vekst, at naturreusrrsene videreforedles i Norge og at ikke fornybare mineralressurser utvikles til felleskapets beste.
  • samferdselsinfrastruktur er kritisk viktig for næringsliv, industri og bosetting i byer og distrikt. At nordområdene krever spesiell oppmerksomhet samtidig som korridorer i sør sikres utbygging.

Ferdigvareindustrien

Ferdigvareindustrien er en mangfoldig industri som kjennetegnes ved at sluttproduktene er varer klare til bruk. Denne industrien har hatt stor betydning for Norge i flere hundre år, og representerer rike kultur- og industritradisjoner, samtidig som den produserer nyskapende og innovative designerløsninger.

Ferdigvareindustrien består i stor grad av mindre og mer nisjepreget produksjon. Det er derfor spesielt viktig at næringene møter politiske myndigheter og et offentlig virkemiddelapparat som forstår betydningen av industrien og dens behov. For å styrke denne industrien og forhindre utflagging av hele eller deler av virksomheter, skal Industri Energi jobbe for å bedre rammebetingelser og styrke det offentlige virkemiddelapparatet. Innovasjon Møbel må gjeninnføres og styrkes.

Made in Norway merkevaren skal reserveres produkter der komponentene i sin helhet produseres i Norge.

Om en ønsker å opprettholde en bærekraftig ferdigvareproduksjon av møbler i Norge må dette støttes av eget forbund. Det er en liten og konkurranseutsatt bransje som slo seg sammen med Industri Energi bl.a. for å få den nødvendige støtten og motivasjonen for å drifte denne bransjen. Det forventes at Industri Energi kjøper norskproduserte møbler til egne lokaler så langt det er mulig.

Glass- og keramisk virksomhet og møbelbransjen har stor betydning som bærer av industrikultur og utøvelse av tradisjonsrike håndverk. Disse bedriftene har gjennomgått store omstillinger og nedbemanninger de siste tiårene. Samtidig har det vokst fram kulturbaserte næringer med arbeidsplasser, rundt de tradisjonelle virksomhetene som fremdeles fungerer som næringsmotorer. Industri Energi skal arbeide aktivt for at myndighetene etablerer fleksible ordninger som ivaretar fortsatt glass- og keramikkproduksjonen og møbelproduksjon. Forbundet vil bidra i prosessen for å opprette et nasjonalt glassmuseum på Jevnaker. Museet skal dokumentere nasjonal glassindustri- og glassarbeiderhistorie.

Sjømatnæringen

Sjømatnæringen og leverandørindustrien er viktig i en rekke kystsamfunn, og norske sjømatprodukter og teknologi er etterspurt over hele verden. Som produsent av høyverdige produkter har norsk sjømatnæring ressurser til å både videreutvikle vår høye kompetanse og avanserte teknologi i egen produksjon, men også i stadig større grad bidra til økt matproduksjon i andre deler av verden. Industri Energi som organiserer arbeidstakere innen produksjon av fiskefôr, – mel, og -oljer, samt fiskehelse og tarehøsting, vil jobbe for konkurransedyktige rammevilkår og en bærekraftig vekst for sjømatnæringen.

I sjømatnæringen har vi over lang tid sett tendenser til at bearbeidingsgraden går ned, og dermed eksporterer vi ikke bare fiskekjøttet, men også verdifullt restråstoff til relativt lave priser. Tilgang til råstoff og forutsigbare rammebetingelser for å kunne drive fiskeindustri i Norge er derfor en grunnleggende forutsetning for å lykkes med å styrke den bioøkonomiske industrien. Restråstoff må tas vare å på og gi grunnlag for ytterligere verdiskapning. Råstofftilgang og avgifter må innrettes på en måte som sikrer at norske arbeidsplasser får ta del i hele verdikjeden.

Ved høsting av nye arter fra havet, økt havbruksproduksjon, bedre utnyttelse av råstoff og biprodukter, dyrking av tang og tare til havs og mikroalger på land, vil dette bidra til økt matproduksjon, mer fôrråvarer samt utvikling av nye marine produkter innenfor helse, kosmetikk, ernæring og energi. Dette vil kunne gi økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i Norge og internasjonalt. Myndighetene må legge til rette for et regelverk som gjør at ny teknologi og dyrking av havet lar seg realisere.

Norges viktigste handelspartner er EU. Handelen med EU er preget av at sjømat ligger utenfor EØS-avtalen. Norsk sjømatnæring er svært eksportorientert, og møter daglig en tøff global konkurranse. Geopolitikk har ført til at sjømatnæringen har mistet svært viktige markeder. Handel med sjømat møter i tillegg til tollbarrierer mange tekniske handelshindringer blant annet i form av veterinære krav. I økende grad ser vi at store land og handelsblokker inngår frihandelsavtaler med EU som kan svekke den norske næringens posisjon. Det er derfor viktig at norske myndigheter møter denne utviklingen ved å være offensive for å sikre best mulig tilgang til det europeiske markedet. Vi ønsker å styrke markedsadgangen for norske sjømatprodukter, samt at det skal være fri tolladgang for bearbeidede produkter fra Norge til EU.

Legemiddelindustrien

Legemiddelindustrien er en høyteknologisk og innovativ næring. Norge er i dag verdensledende på flere områder innenfor medisinsk forskning, og det er et stort potensial for å utvikle vaksiner. En annen stor næring er fiskeoppdrett, der det er et voksende behov for å utvikle vaksiner som holder fisken frisk. Industri Energi vil jobbe for at legemiddelindustrien skal ha rammevilkår som fremmer fortsatt norsk produksjon, og som har forsknings- og utviklingsinstitusjoner her i landet. Forbundet vil også kartlegge muligheten for et styrket partssamarbeid innenfor denne næringen gjennom felles politisk målsetning og allmenn folkeopplysning. Industri Energi skal jobbe for å styrke ferdigvare industrien.

Industri Energi mener at:

  • ferdigvareindustrien produserer varer som er særs viktig for sysselsetting i alt fra helse til forbruksartikler Norge ikke greier seg uten
  • rammevilkår, herunder skatt, avskrivingsregime er viktige faktorer for lønnsomhet og støtte til forskning og utvikling må økes i lys av store endringer i forbruk og digitalisering av samfunnet.
  • legemiddelindustrien er av stor betydning for nasjonal sikkerhet og nasjonalhelsen. At utvikling av legemidler og vaksiner for oppdrett og fiskeindustrien er av økende viktighet i årene som kommer.
  • Mer fisk må landes og foredles i Norge